Med et skjevt blikk på Reformasjonen
Om Martin Luther hadde støtt på tiggerne utenfor våre kirker i dag, ville han ha uttalt seg mer hatefullt om dem enn selv det verste nettroll. Fortellingen om Luther og reformasjonen har lite med virkeligheten å gjøre.
Det var ikke bare papister og jøder Martin Luther hadde imot. Minst like harde ord falt om dem som levde av almisser og tigging. Mennesket skal slite for sin føde. Eller som sokneprest Boye Ording uttalte i 1894 i en stortingsdebatt om sosiale tiltak for taterne: «Den der ikke vil svede, skal heller ikke æde».
Eventyr for voksne. I jubileumstider flyr store ord lett i luften – noe skal man jo juble over. Ifølge vår statsminister samt tidligere statsråd Hilde Frafjord Johnsen fant Luther opp skolevesenet. Det er med respekt å melde sprøyt. Det var Jesuittordenen som startet de første skoler, for øvrig den samme orden som i 1814 ble utestengt fra riket. Grunnlovsbestemmelsen ble opphevet først i 1956, mot KrFs stemmer. Lov om allmenn skoleplikt kom ikke før i 1860 her til lands.
Så får vi høre at Luther nærmest fant opp demokratiet. Men demokrati som ligner på noe av det vi i dag forstår med begrepet, stammer fra de katolske tiggerordenene fransiskanere og dominikanere, som grunnla de første universiteter, og som overførte et prinsipp fra sine ordensregler til universitetene: «Det som angår alle, skal avgjøres av alle». At Luther er begynnelsen på det moderne demokrati, er som mye annet av jubileumspoesien i disse dager et eventyr for voksne. Det som derimot kan hevdes, er at Luthers oversettelse av Bibelen til tysk hadde en formidabel demokratisk sprengkraft i seg. Lutherbiografen Gerhard Ebeling uttrykte det slik: «Han vekket den sovende kjempen: det tyske språk.»
Bestill abonnement her
KJØP