Lucifer-effekten
Den menneskelige natur rommer dype destruktive krefter som til stadighet utfordres og utfordrer, og en iboende ondskap spiller dessverre en mer sentral rolle enn vi er komfortable med å akseptere.
FRYKT: Noen farer er reelle, andre er konstruerte og atter andre er konspiratoriske. Skremslene treffer imidlertid like fullt alle deler av våre hjerners signalsystem uavhengig av årsak, trusselens natur eller vesen, skriver Berit Reisel.(Foto: Illustrasjon: Sarah Gundhus Bøe)
I skrivende stund er det krig i Europa. Vi har igjen fulgt med på hvordan skremselspropaganda og fiendebilder skapes med kynisk presisjon og hvordan ideen om redning blir konstruert fra maktens skrivebord. Kynismen styres dessuten av vissheten om at det ikke alltid behøver å være en reell fare som truer når vi skremmes. Det kan like gjerne være ideen om en trussel.
Utenfor vår egen inngangsdør sendes tusenvis av menn i krig med beskjed om å forsvare seg mot en fiende som i utgangspunktet ikke fantes, i hvert fall ikke slik den ble solgt inn til de russiske mennene som skal ofre livet. De angrepne forsvarer seg, naturlig nok, og dermed er voldspiralen i gang. Millioner må flykte fra krigshandlingene fordi det er deres mulighet for å klare seg, mens andre igjen blir værende fastfrosne som saltstøtter, med dager og netter fulle av frykt.
Genetiske koder
Bestill abonnement her
KJØP
