Litt mer Sha-la-la!

I de senere årene har jeg blitt mer bevisst på hva jeg lar meg påvirke og engasjere av. Etter flere tiår som aktiv bidragsyter midt i halleluja-land, måtte jeg til slutt innrømme for meg selv at jeg var på god vei til å bli en småsur, gammel grinebiter. Ikke fordi jeg manglet humor eller evnen til å glede meg – men rett og slett fordi jeg oppdaget at jeg ofte tok ting altfor lett innover meg. Trøblete konflikter og problemstillinger, negative debatter i sosiale medier og regelrett krangling om uvesentligheter hadde en lei og undervurdert tendens til å forsure mitt følelsesliv over tid, på en måte som gikk på livskvaliteten løs. Og sloss man med feieren, blir man som kjent svart sjøl også.

Næring foran tæring

Miljøer og enkeltpersoner som viste seg for krevende å håndtere. Kristne aviser og medieoppslag pøste daglig ut konfliktfylt materiale som jeg på død og liv måtte ta stilling til over kaffekoppen eller tastaturet. Hva mener du om dette? Hvorfor, hvordan og hvorfor ikke? Jeg merket at jeg lot meg lettere provosere over andres ytringer, og jeg tok oftere til gjenmæle mot mine antagonister enn det som var sunt for meg sjøl i lengden. Dessuten endret det ikke akkurat nevneverdig på verdenssituasjonen. Ikke hjalp det særlig på humøret heller. Jeg merket at jeg lett kunne reagere med å bli grumpy, ironisk og krass. Ikke verken sånn jeg egentlig er eller ønsker å fremstå. Huff.