Ledere som rollemodeller
LEDELSE: Er ledere og organisatoriske forhold viktige for å realisere vekkelsers positive samfunnsbyggende kraft?
BIDRAG: – Vekkelsens innflytelse ville nok ikke vært like betydningsfull på områder som lese- og skriveopplæring, fattigdomsbekjempelse og lindring av nød, uten vennesamfunnenes bidrags, skriver Truls Liland om Hans Nielsen Hauge.
Erlend Berge
Sammen med mine to gode kolleger, John Daniel Andersen (HLT) og Jan Inge Jenssen (Hauge School of Management ved NLA Høgskolen), publiserte jeg nylig den vitenskapelige artikkelen «Perspectives on Christian Revival and Societal Change» i European Journal of Theology.
Vi forstår her vekkelse som en gjenopprettelse av ekte eller autentisk kristenliv, og ikke først og fremst utvendige uttrykk eller manifestasjoner, eller hvor mange mennesker som blir berørt av den. En slik gjenopprettelse inkluderer lære, praksis og følelser og begynner med en individuell fornyelse eller oppvåkning.
Når vekkelser vokser og får det lokale og kanskje til og med nasjonale ringvirkninger, vil dette ofte også få samfunnsmessige konsekvenser. I hvor stor grad dette skjer, er avhengig av flere faktorer. Ledelse og organisatoriske forhold er to av dem.
