La oss feire kristenretten med frimodighet

I år er det tusenårsjubileum for kristenretten, vedtatt på Moster i 1024. Men mange føler man må liste seg vel forsiktig når man omtaler kristenretten. Det er forståelig, for da svarer mange med alt fra korstog-kortet, overgreps-kortet, helvetes-kortet... Ja, det er ikke måte på hvilke reaksjoner man står i fare for å få, om man skulle være så uheldig å si – som riktig er – at kristenretten har hatt stor, jeg vil si uunnværlig, innflytelse på samfunnsutviklingen. Såpass mange ting har røtter i kristen jord, at det å ikke oppgi kristenretten som kilde, blir nesten å regne som et plagiat (for å bruke et ord som står på dagsordenen).

Sparer vi på superlativene?

«Mostertinget» var et nasjonalt vendepunkt som endret kursen for landet vårt. Her samlet samfunnsledere seg og innførte kristentro som grunnlag for landets lover, samt et utgangspunkt for regler som bør følges for å leve et kristent liv; regler om alt fra dåp og begravelse, til kirkebygging og helligdager. Disse medførte også kritikkverdige tolkninger av lovene som fikk fryktelige konsekvenser. Slikt skjer når regler forvaltes av menneskehender. Men der det i vår tid oftest blir satt søkelys på negative følger av kristenretten, er dette året for å feire alt det gode kristendommen har betydd for landet, som den retningen Lagabøte satte for Landslova for 750 år siden.