Kvinne midt i kvinneprestdebatten
DEN NORSKE KIRKE: Mot råd fra sterke mannlige prester, begynte jeg på MF da kvinneprestdebatten var på sitt heteste. Vi var to, Inger D. Celius og jeg, som ble de første med full utdanning fra MF og klare til prestetjeneste i vår kirke.
KVINNELIGE LEDERE: – I ettertid er det ikke helt lett å forstå at flere av de store organisasjonene i lang tid holdt fast på synet om at kvinner ikke skulle være prester, og noen gjør det fremdeles, skriver Helga Haugland Byfuglien.
Ole Martin Wold
Gjennom nærmere 60 år har jeg hatt sterk tilhørighet til to ulike bevegelser som har preget meg og mine erfaringer av likestilling: Den norske kirke og KFUK-KFUM Norge (KM). I avgjørende år erfarte jeg at de gikk hånd i hånd og gav meg verdier og opplevelser som både utfordret og utrustet meg på veien til kirkelig tjeneste. I løpet av denne tiden har likestilling mellom kvinner og menn endret seg radikalt, i kirkelig sammenheng som i samfunnet for øvrig.
I KM var likestilling mellom kvinner og menn i styrende organer en prinsippsak nedfelt i organisasjonens lover mer enn 100 år tilbake. Likevel var det en mannsdominans i lederskap, til tross for at også vi jenter fikk lederkurs og tok på oss ulike oppgaver. For mange av de ansatte i kretser og sentralt var prester, og de var jo menn.
Den første kvinnelige teolog jeg hørte, var Irene Wenaas (siden også Holthe) som holdt bibeltimer på et lederkurs. Hun arbeidet som uordinert sykehusprest på Haraldsplass i Bergen. Irene gjorde sterkt inntrykk på meg, ved sin fremtreden som kvinne, sin teologiske dybde og klare forkynnelse.
