Kunstig intelligens og etikk, takk!
TEKNOLOGI: Selv de mest mulighetsorienterte og fremtidsrettede teknologiske nyvinninger må inkludere etiske vurderinger.
VURDERINGER: – Det er viktig å inkludere etisk refleksjon tidlig i utviklingsprosessen, spesielt når maskinene kan ta avgjørelser uavhengig av menneskelig inngrep, skriver Truls Liland.
Joan Mateu Parra
Kunstig intelligens har allerede blitt en integrert, dog for mange kanskje usynlig, del av våre liv. Enkle eksempler på dette er algoritmer som tilpasser innholdet vi blir eksponert for i sosiale medier, anbefalinger i nettbutikker basert på tidligere kjøp og funksjoner som digitale assistenter på smarttelefoner. Dessuten er det ingen tvil om at kunstig intelligens også kan bidra til en bedre verden, for eksempel ved at tid frigjøres til bedre helse- og omsorgstjenester da maskiner effektiviserer rutineoppgaver. Eller ved at trafikkulykker reduseres dramatisk da selvkjørende kjøretøy etter hvert, høyst sannsynlig, vil gjøre færre fatale feil i trafikken enn mennesker.
Overraskende nok har kunstig intelligens egentlig en forholdsvis lang historie som strekker seg i hvert fall tilbake til Alan Turing (1912-1954) og hans pionerarbeid under andre verdenskrig. Det virkelige gjennombruddet kom senere med prosjektet om kunstig intelligens ved Dartmouth College i 1950-tallet. I tillegg til teknologisk utvikling har det også vært forsket på og gjort en innsats innen det som kalles etisk kunstig intelligens.
Etikk er like viktig
