Kroppen er et mysterium å leve, ikke et problem å løse
SEKSUALITET: Vi bør spørre oss om kjønnsspråket som råder i vår kultur også skal være kirkens språk. Det finnes faktisk et aktuelt språk i kirkens rike historie.
KROPPENS KOMPLEKSITET: «Kanskje vil en åpnere samtale om kroppens kompleksitet være en hjelp til å innse at vi først og fremst er helt vanlige mennesker – med en guddommelig ild inne i oss», skriver Erik Andreassen. Illustrasjonen viser en figurstudie av Den lybiske sybilen (ca 1510) av Michelangelo.
Foto: Wikimedia Commons
I Morgenbladet 07.november skriver psykologene Per Are Løkke og Ida K. Holt om diagnosespråket som brer om seg som en bråtebrann. Ungdommene sier de har ADHD eller depresjon eller angst – som om disse uttrykkene gjør oss noe klokere. Løkke og Holt sier dette er et deskriptivt språk som gir en liste av symptomer, men ingen årsaker. Vi må ikke glemme utviklingspsykologien og symptomers betydning, sier de, og heller ikke hva som er en naturlig del av hva det er å være ungdom.
Dette fikk meg til å tenke på utviklingen på et annet område av den menneskelige kroppen; seksualiteten. Er språket vi nå bruker for dette til hjelp for oss? Kan det være at vi har en manglende evne til å snakke åpent om kroppens og livets kompleksitet, og at dette bidrar til at så mange unge tror at deres uro og sterke følelser må ha en kategori og en merkelapp?
Språket om kroppen
