Verdidebatt

Den religiøse analfabetismen og skolen

Igjen er det fokus på KRLE-faget og kristendommens plass i skolen. Sist ut er Jens Brun-Pedersen, som i sitt innlegg «Religionsfaget tas ikke på alvor» hevder at KRLE-faget er for viktig til at det kan overlates til ett parti.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Her har han min fulle støtte. Hvordan vi underviser om religion og livssyn bør ha interesse for ethvert politisk parti, enhver trosretning og enhver pedagog.  Jeg er også enig i at KRLE bør være et rent kunnskapsfag fag siden religion også er relevant i andre fag.

Men der stopper kanskje enigheten. For der Brun-Pedersen kjemper mot det han kaller en «favorisering av kristen tro», ser jeg en slik favorisering som naturlig. Der han er opptatt av å begrense det kristne innslaget i skolen, er jeg opptatt av å utvide det.

Relevant læring

Ingen forventer at en pakistansk skole skal undervise like mye om kristen tro som islam. Islam er det samfunnet er bygd på, det er det som er relevant for landets historie og det er det elevene har behov for å kunne for å forstå eget samfunn. Ingen synes at det er noe underlig.

Slik tenker vi også i Norge – i de fleste fag. I norsk lærer elevene mer om norsk enn om utenlandsk litteratur, og vi synes det er selvsagt. Vi lærer mer om norsk historie enn om internasjonal historie. I samfunnsfag lærer man mer om den norske samfunnsmodellen enn om den kinesiske, enda det finnes flere mennesker i Kina enn i Norge.

Helt til vi kommer til religion. Da henfaller vi til et merkelig resonnement om at alt skal presenteres på like fot, og man må slåss for å få aksept for å lære mer om den tro som har dominert norsk virkelighet i over 1000 år.

I Norge er kristen tro grunnlaget for vår historie, våre lover, våre verdier og vår litteratur. Å kunne bibelhistorien er vesentlig for å forstå billedkunst og litteratur. Å kjenne innholdet i kristen etikk er nødvendig for å forstå lovveerket og verdiene i det samfunnet vi er en del av. Å kjenne de kristne tankene om Gud og skaperverket er nødvendig for å forstå vår historie og vår kultur. Det er en integrert del av oss – selv hos den mest sekulære blant oss.

Marginalisering av tro

For det som burde engasjere oss mest, er ikke KRLE, eller om kristen tro får 49 eller 51% av undervisningstiden. Det er alle de andre fagene hvor tro og verdier formidles – som samfunnsfag, biologi og – for den saks skyld – norsk. Det handler om hvordan historie og fortid presenteres. Hvilke verdier som formidles i samlivslæren, og hvilken respekt for andre syn og innfallsvinkler som blir demonstrert. Det dreier seg om biologien skal formidle en undring over livets forunderlighet, eller om livet presenteres som en tilfeldighet.

La oss ta historie. Det burde være selvsagt at den troen som framfor noen har preget vår historie, våre lover, våre ideer og vår kultur blir løftet fram i historiefaget. Det burde være ukontroversielt selv for en humanetiker, for det dreier seg om å være sann i forhold til vårt opphav. Men slik er det ikke - systematisk gjennomgang av lærebøker har tvert imot påvist at den kristne delen av historien har blitt minimert, forvrengt og omtalt på en sånn måte at man kan få inntrykk av at det beste hadde vært om kristendommen aldri hadde funnet veien til landet vårt.

Utdeling av bibler i skolen?

Og nei, bibelutdeling i skolen er ikke forkynnelse, ikke noe «frikort … til å dele ut sin hellige tekst», som Christian Lomsdalen hevder i sitt innlegg på verdidebatt 4. mars. En hvilken som helst annen bok med samme påvirkningsgrad som Bibelen ville ikke bare blitt delt ut gratis på skolen - den ville også vært obligatorisk lesestoff og pensum.

Det er greit å ikke like Bibelen. Det er også greit å ikke like Ibsen eller Amalie Skram, men de skal faktisk leses, fordi noen har definert disse som er en viktig del av vår kulturarv. Å kjenne Bibelen er ikke bare nødvendig for å kunne løse kryssord, som Rolv Wesenlund sa, og ikke bare for å bli europeere, som Jens Bjørneboe hevdet, men for å kjenne oss selv. Fordi samfunnets verdier, ja selv Human-etisk forbunds verdier, springer ut fra en kristen etisk tenkning og de fortellingene Jesus fortalte –om barmhjertighet, om tilgivelse og nye muligheter, om å dele med de fattige, fortellinger som har etset seg inn i vår bevissthet.

Til slutt – KRLE

Til slutt – KRLE og religionsfaget. Jens Brun-Pedersen tar til orde for at religionsfaget burde bli et rent kunnskapsbasert fag. Enig. KRLE bør gi kunnskap om kjernen i kristen tro, og de andre trossystemene som inkluderes i faget, og det vil hjelpe elevene til å forstå andre fag. Det er et merkelig faktum når det gjelder religionsfaget at det er lettere å snakke om de ytre delene av troen – høytider, ritualer og liturgiske farger – enn det trosmessige innholdet.

Og, igjen. At barna våre lærer mest om kristen tro burde være selvsagt og lite kontroversielt. Dette er ikke et spørsmål om preferanser, men om relevans. Vi forbereder våre barn på det norske samfunnet, ikke det kinesiske eller pakistanske. Javisst, vi skal lære vidsyn, vi skal lære toleranse og vi trenger kunnskap om andre religioner – men for å forstå den store verden trenger vi først og fremst kunnskap om vår egen lille, og den troen som dannet den.

Økende mangfold må ikke møtes med økende forvirring, men med økt kunnskap – om oss selv, og dernest om andre.  Bare slik kan vi motvirke at den religiøse analfabetismen får overtaket.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt