Kristne transpersoner er ikke gnostikere.

På samlivsrevolusjonen.no la de i sommer ut en kommentar skrevet av Carys Moseley fra Christian Concern. Den hadde tittelen ‘The gnostic takeover of contemporary culture’. Kommentaren handlet om en twittermelding av J.K. Rowlings – som fikk mye oppmerksomhet tidlig i sommer. Moseley hevder at det ligger en gnostisk tankegang bak ‘transgender’ bevegelsen. Tilsvarende kobling gjør Ottar Myrseth i august i et innlegg på Dagen debatt (Kroppens teologi). Samlivsrevolusjonen.no har også lagt ut en anbefaling av en bok skrevet av Andrew Walker (‘God and the transgender debate’). I boken hevder Walker at gnostisisme har bidratt til ‘transgender revolution’.

Derfor må det slås fast. Kristne transpersoner er ikke gnostikere. Den engelske kirke hadde spørsmålet om hvorvidt transpersoner kunne være prester, oppe til debatt allerede i 2002. De har et regelverk for ordinasjon av transpersoner, med reservasjonsrett for biskoper som eventuelt ikke vil gjennomføre en ordinasjon. Sammen med bakgrunnsmaterialet for Synoden som diskuterte ‘Welcoming Transgender People’ (fra 2017), siteres det fra en navngitt transperson som er prest. Det var ikke nevnt i dette bakgrunnsmaterialet en eventuell bekymring for gnostisk vranglære. Kathy Baldock nevner at å kalle transpersoner for en moderne form for gnostikere, har vært vanlig blant konservative kristne i USA det siste tiåret.

Denne sammenkoblingen mellom gnostisisme og transpersoner, kan skyldes misforståelser om kjønn. Mange ikke er klar over at debatten om kjønn skjer ut i fra flere synsvinkler, som ikke nødvendigvis gir et sammenfallende bilde.