KrFs valg

KrF har alltid valgt regjeringssamarbeid på borgelig eller semi-borgelig side. I perioder har dette gitt KrF mye gjennomslag, særlig da sentrumspartiene var store og politikken lå i skjæringsfeltet mellom sentrum og Høyre.

Men det var før Høyre valgte å løfte Frp inn i regjering, noe som endret KrFs iver etter borgerlig samarbeid.

Det moderate sentrum

Til tross for at KrF har fått en rekke seiere i enkeltsaker, har regjeringen etter 2013 hatt et tyngdepunkt godt til høyre for det moderate sentrum. Dels på grunn av ren politikk. Dels fordi regjeringspartiet Frp, med Sylvi Listhaug som en sentral frontfigur, spisser og polariserer viktige samfunnsdebatter – heller enn å bruke dialog og kompromiss som arbeidsverktøy.

Interessant nok var det nettopp denne polariseringen som gjorde at KrF bidro til å presse Listhaug ut av regjeringen. Men det tok ikke lang tid før hun kom tilbake som nestleder med ansvar for innvandringspolitikk i Frp.

Listhaugs syn på KrF har hun heller aldri lagt skjul på. Hennes uttalelser om at Hareide «sleiket imamer opp etter ryggen» og at KrF er mer opptatt av pengebeløp enn kvaliteten på bistand, er blitt stående igjen som symboltunge eksempler på hennes motvilje mot KrF. Uttalelsene ble heller aldri beklaget av partileder Siv Jensen. Lite tyder på at nestleder Listhaug har planer om å dempe den polariserende retorikken i tiden som kommer.

LES OGSÅ: Krisetall ryster KrF i viktige byer

Politisk avstand

Likevel er det den faktiske politikken som synes å bety aller mest for KrF. Hareide begrunnet KrFs lave vilje til regjeringssamarbeid med den store politiske avstanden mellom KrF og Frp. På en rekke områder er KrF og Frp hovedmotstandere i politikken: Bistand, integrering, en rekke liberaliseringssaker som i alkoholpolitikken, spørsmål om aktiv dødshjelp, søndagshandel, sexkjøpsloven, arbeidsmarkedspolitikken og en generell privatisering. Flere av disse feltene er å regne som hjertesaker for begge de to partiene.

Dessuten står Venstre betydelig nærmere Frp enn KrF i flere av disse krevende sakene. Dermed ville KrF i et regjeringssamarbeid fått lite drahjelp på disse feltene.

Frp-belastning

I KrFs mer venstreorienterte fløy har posisjonen som støtteparti for Frp vært en enorm belastning. Så stor at flere har forlatt partiet. KrF står derfor i en krevende spagat: De som misliker Frp mest, har forlatt dem, mens flere av dem som ønsker et borgerlig samarbeid har gjort det samme. Hareide greier ikke å tilfredsstille noen av disse fløyene.

KrFs krevende spørsmål er dette: Hvor ligger de største mulighetene for nyrekruttering? Samtidig som de beholder dagens velgere.

Ekte sentrumsparti

Blant KrFs velgere er det få som vet hvor mye et samarbeid med Ap har vært vurdert blant KrF-toppene i årenes løp. Både Bondevik og Svarstad Haugland har vært inne på tanken.

Det var også Dagfinn Høybråten Mange oppfattet ham som konservativ og derfor også høyrevridd. Men selv var Høybråten svært klar på at KrF ikke er et borgerlig parti, og hans brennende engasjement for fattigdomsbekjempelse gjorde ham åpen for å tenke venstreside. Hadde Høybråten sittet lenger som partileder, er det slett ikke umulig at han hadde blitt den første partilederen som hadde ført KrF inn i regjeringssamarbeid på venstresiden.

LES OGSÅ: Avdekker nært KrF-samarbeid med Ap

Idealister

Også i dag er det nysgjerrighet blant flere ledende KrFere på hvilke gjennomslag man kunne fått med venstresiden.

For mange er det dessuten overraskende at også blant velgerne er det en åpenhet. Dette kom fram i den store nasjonale Medborgerundersøkelsen i regi av Universitet i Bergen og Rokkansenteret våren 2017. Tallene var klare: Blant dem som stemte KrF i 2013, oppga 72 prosent at de mislikte Frp. Dette til tross for at en stor andel likte Høyre.

Undersøkelsen viste også noe annet interessant. Ifølge professoren som hadde ansvar for undersøkelsen, Elisabeth Ivarsflaten, viste den at velgergrunnlaget i både KrF og Venstre våren 2017 åpnet for samarbeid til venstresiden.

Ap-samarbeid

Det er skrevet mange saker i norsk presse om KrFs plassering og posisjon mellom blokkene. TV 2 har presentert tall som viser store lekkasjer fra KrF til Høyre og Frp.

Men valgforsker Bernt Aardal har en rekke ganger pekt på at de store oversiktstallene viser at KrF de siste årene har lekket omtrent likt til venstre og høyre side. Han peker på at partiet har potensial begge veier.

Selv har KrF gjennom flere tiår insistert på at de er et sentrumsparti og kan samarbeide begge veier. Det faktum at Erna Solberg har valgt Frp, har satt KrF i en posisjon der samarbeid med venstresiden er blitt mer aktuelt.

Det vil gi partiet en mulighet til å få tilbake deler av det store segmentet som løftet partiet på slutten av 1990-tallet, en gruppe som gikk til venstresiden under og etter KrFs regjeringssamarbeid med Høyre. Det faktum at KrF gjør det aller best på meningsmålinger når de står i konfrontasjon med Frp, gjør ikke et slik samarbeid mindre interessant.

Dagens Ap-ledelse er dessuten betydelig mer KrF-vennlig enn sine forgjengere. Både Jonas Gahr Støre og Hadia Tajik er verdiåpne politikere med et godt forhold til KrF.

At Aps byrådsleder i Bergen, Harald Schjelderup, nå er på vei inn i rikspolitikken, gjør det heller ikke mindre interessant for KrF. Han har jobbet tett med KrF i Bergen de siste årene. Dagsavisen skrev nylig at flere nå jobber for å få Schjelderup som nestleder i Ap.

LES OGSÅ: KrF-Ulstein ut mot solo-utspill fra Kårbø

Hareides handlekraft

Mange har ment at Hareide har fremstått som en lite handlekraftig leder. Men sannheten er at han har ledet KrF ut av et tett og forpliktende samarbeid med Frp. Det har kostet ham mye, men det viser også en handlekraft.

Om kort tid skal han gi sin anbefaling til partiet. Selv om Hareide den siste tiden har sagt at det ikke finnes noen «ideell» samarbeidspartner for KrF, er det aller viktigst at han som partileder anbefaler partiet et alternativ som han kan gå inn i med engasjement og styrke. Lite tyder på at dette kan skje sammen med Siv Jensen og Sylvi Listhaug.

Hvis KrF, som et ekte sentrumsparti, noen gang skal søke gjennomslag og samarbeid med Ap, er tiden inne nå.