Verdidebatt

Kreft og religiøsitet­ ­– en opp­følging

Religiøs tro kan skape mestringsfølelse, men også by på helsefarlig troskamp for den syke.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Skrevet av Tor Tor­bjørnsen, PhD. Pensjonert prest og Hans Stifoss-Hanssen, professor ved VID.

Vårt Land hadde 9. juli en fin artikkel om tro, kreft og død. Der ble det referert til en under­søkelse vi gjorde på Radium­hospitalet på 1990-tallet. Det er hyggelig for oss som arbeidet med dette for over 20 år ­siden at vår undersøkelse fortsatt brukes i et aktuelt avisoppslag! Med midler fra Kreftforeningen gjorde vi undersøkelsen fordi det da fantes­ svært lite forskning på dette feltet­. Vi fikk tilgang til ­pasientregistre på Radiumhospitalet og hjelp fra overlegene Arne Foss Abrahamsen og Einar Hannisdal.

Det er nødvendig å følge opp avisartikkelen med noen kommentarer. Det første vi vil ­bemerke er at undersøkelsen ikke ble foretatt med døende ­pasienter. Det var det verken etisk eller metodisk grunnlag for. Men vi mener at vi med visse forbehold kunne få gyldige innsikter om tro, kreft og død ved å spørre pasienter som hadde overlevd kreftsykdom. De kunne tenkes å ha vært i «dødens venteværelse». Valget falt av praktiske grunner på pasienter som hadde overlevd lymfekreft. De var vant til å besvare spørre­skjemaer og fortrolige med å bli intervjuet. Spørreskjemaene ble analysert i artikkelen vi fikk publisert i ­Lægetidsskriftet, og intervjuene ble analysert i en doktoravhandling fra 2011 med Torbjørnsen som doktorand og Stifoss-Hanssen som en av veilederne.

Må nyanseres

Selv om de overlevende gir gyldige innsikter­, må resultatene brukes med forsiktighet. En undersøkelse av kreftoverleveres tro kan ikke uten videre settes lik døendes tro. En av de sannsynligste forskjellene er at de som overlever kreftsykdommen vil ha en mer positiv tro enn de som dør av den.

En annen ting å merke seg er at vår undersøkelse har data som er om lag 25 år gamle. Religiøsiteten i Norge har sunket en del på disse årene og samtidig har åpenheten for å snakke om tro økt. Dette gjør det usikkert hvor godt våre resultater vil stemme med dagens situasjon.

En tredje ting som bør bemerkes er at vi i undersøkelsen gjorde­ bruk av spørsmål fra tidligere undersøkelser for å kunne­ sammenlikne våre data med disse­. De hadde noe ulike mål på religiøsitet. Det gjør våre ­resultat noe ujevne.

Mer forskning

For det fjerde­ har det kommet viktige bidrag til tematikken etter at vi publiserte vår undersøkelse. Et av de viktigste norske er foretatt av ­avdøde professor Per Fugelli­ som sammen med kollega ­Benedicte Ingstad har et langt og godt ­kapittel om religion og helse i boka Helse på norsk (2009). De har informanter fra et bredere befolkningsgrunnlag enn vi har i vår undersøkelse og kan referere til internasjonal litteratur mer enn vi kan. Ett av de viktigste internasjonale bidragene er en bok av König og medarbeidere fra 2001 som tar opp og analyserer alle vitenskapelige artikler om tro og helse fra det tyvende århundre med tanke på hvor sikker informasjon de gir. Kreft og religiøsitet gis grundig behandling. Religiøsitet har alt overveiende en positiv virkning på helse, men det motsatte kan også forekomme. Dette bør det tas hensyn til i ny norsk forsk­ning om tematikken.

Vi vil derfor mene at det er god grunn nå til å gjøre en ny undersøkelse av tematikken omkring kreft og religiøsitet. Hvis det blir gjort, kan man se om og hvordan situasjonen har endret seg. Samtidig kan man trimme spørsmålene som blir brukt, slik at de treffer noe bedre enn vi gjorde for 20-25 år siden.

Troskamp

Seniorrådgiver Anders Skuterud i Norsk Psykologforening trekker på gode ­erfaringer med pasienter som er døende og sliter med sorg i VL-artikkelen. Når han hevder at tro muligens kan være en type forsvarsmekanisme, vil vi ikke benekte det, men i vår forskning har vi lagt vekt på at tro oftere bør oppfattes som mestring. Forskjellen på dette er at mens forsvarsmekanismer (som regel) blir oppfattet som ubevisste prosesser, er mestring gjerne en bevisst prosess. Internasjonalt er forskningen på religiøs mestring omfattende. Vår undersøkelse er en del av den internasjonale forsk­ningen på religiøs mestring. ­Allerede i 2000 kunne vi fastslå at religiøsitet kan bidra til mestring, og vi har senere (2011) fått bekreftet dette ytterligere.

Rådgiver Didrik Søderlind i Human-Etisk Forbund tror at religion kan gi trøst til døende mennesker og han mener at i ­enkelte tilfeller kan religion gjøre den døendes situasjon verre. Vi vil gi vår tilslutning til det Søderlind hevder her, og kan underbygge det med forskning. Siden 1990-tallet har religionspsykologiske forskere utviklet teori og foretatt forskning på det som kalles spiritual struggles på engelsk. En mulig, men ikke helt god oversettelse av dette er troskamp. Troskamp handler om at troende kan ha problemer med sitt forhold til Gud, sine medtroende og sin egen religiøsitet slik at det går ut over deres helse. I doktoravhandlingen fra 2011 kommer det fram at flere av informantene har slike problemer.

Hvis problemene ikke får en positiv løsning vil de som oftest svekke troen, men dersom de får en positiv løsning, eller gir en tilfredsstillende mestring, vil troen styrkes. Det er viktig at pasienter har noen å snakke med når det gjelder troskamp.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt