Konfirmasjon – en døende tradisjon?
UNGDOMSRITE: I dag har norske ungdommer en rekke valgmuligheter når det gjelder ungdomsseremonier, inkludert muligheten til å velge dem bort.
– Mye har hendt siden den dansk-norske lutherske enevoldsstaten innførte konfirmasjon som obligatorisk ordning i 1736, skriver innsenderne.
CARINA JOHANSEN
De første helgene i mai har fra gammelt vært det tradisjonelle tidspunktet for konfirmasjonsfester. Vårkonfirmasjon står fortsatt sterkt, selv om mange menigheter i Den norske kirke har valgt å legge høytideligheten tidlig i høstsemesteret og lagt inn en sommerleir som element i undervisningen.
I 2023 ble 32.571 ungdommer konfirmert i Den norske kirke. Dette tallet har vært jevnt synkende, siden 2011 har det falt med nokså nøyaktig 10.000. I samme periode har antallet humanistiske konfirmanter vokst fra rundt 10.000 til 15.023. Denne økningen utjevner likevel ikke nedgangen i Den norske kirke. Ser vi på årskullene av 15-åringer, har andelen som deltar i et av disse konfirmasjonstilbudene, sunket fra 80 til 70 prosent i løpet av disse årene. Konfirmasjon kan se ut til å være en tradisjon i ferd med å svekkes.
I et intervju med NRK i mai 2023 påpekte professor Kåre Fuglseth ved Nord universitet likevel at konfirmasjonen fremdeles står påfallende sterkt som ungdomsrite i Norge, og at nettopp eksistensen av ulike alternativer kan ha bidratt til dette. I forskningsprosjektet «Ikke-formell trosopplæring, offentlig skole og religiøse minoriteter i Norge» (FAITHED, finansiert av Norges forskningsråd) registrerer vi noen interessante trekk som synes å bekrefte Fuglseths hypotese.
