Klassisk og rytmisk - en gjensidig beundring

Dersom en kirkemusiker skal strekke til i dag, må hun ha to komplette utdanninger. Bør vi ikke heller holde fast på den gjensidige respekten for klassisk og rytmisk kirkemusikk?

Musikk

Ole Kristian Kogstad

Avdelingsleder, musikk – NLA Høgskolen

Kirken er kjær for oss som tror, og vi har alle en mening om de musikalske rammene i troslivet vårt. Dette gir en ekstra dimensjon - og sårbarhet. Klarer vi å sette meningen med kirka først i denne debatten? Et fellesskap for troende - der musikken både er en del av den åndelige tjenesten og innehar en egenverdi? At noe av Guds storhet kan gjenspeiles i musikalsk mangfold med kvalitet.

Gjensidig beundring

Det finnes en gjensidig beundring mellom kirkemusikere med rytmisk og klassisk utdanning som det er viktig å holde fast ved. De rytmiske kan beundre de klassiske for evnen til å tilegne seg de notebaserte, rike kirkemusikktradisjonene, mens en klassisk kirkemusiker kan lure på hvordan det er mulig å akkompagnere en salme på gehør, uten en eneste note, med harmoniske variasjoner - og legge salmen i akkurat den tonearten som passer menigheten den dagen.

Kurset i rytmisk kirkemusikk som NMH refererer til, er et eksempel på et gjensidig beundrende og likeverdig samarbeidsprosjekt mellom NLA og våre venner ved NMH. Og kirken ønsker og trenger begge deler, med lokale variasjoner. Det er bra, men det fører til at en rekke kirkemusikere opplever at breddekravet driver dem ned i spagat. Og det er ikke bare å opprette noen ekstra støttefag i en utdanning. Det er i stor grad den helhetlige, didaktiske strukturen i studiene og forkunnskapene som avgjør om man lett kan tilegne seg notebaserte verk eller akkompagnere gehør- og besifringsbasert på et høyt faglig nivå.

LES OGSÅ: Kari Anne Eikenes droppet organisten og tok mikrofonen i egne hender

Et modningsfag

Jeg er av den oppfatning at dersom en kirkemusiker skal strekke til slik de fleste kirker fungerer i dag, må hun/han ha to komplette utdanninger, både en rytmisk og en i klassisk kirkemusikk.

Rytmisk musikk er i likhet med klassisk, et modningsfag som tar lang tid å beherske. Jeg mener det er tjenlig å fastholde det høye, faglige nivået på hovedinstrument, korledelse og liturgisk spill man trenger for å gjennomføre alle de kirkelige handlinger, men vi må ha sunne, ulike variasjoner rundt hvorvidt man skal beherske rytmisk musikk, store orgelverk, band/gospelkorledelse, kantorier og kammerbesetninger m.m. Om man vil øke rekrutteringen av kantorer i tiden fremover, må det legges til rette for større didaktisk variasjon i ulike kirkemusikkutdanninger.

Høring fra Kirkerådet

Vi er derfor glade for at kirkerådet i den pågående høringen til kvalifikasjonskrav til kirkelige stillinger opprettholder å ha få og åpne kvalifikasjonskrav til kantor. Det bør fremdeles kreves et høyt faglig utøvende nivå, men at man kan overlate til utdanningsinstitusjonene å avgjøre hvilken didaktikk man benytter for å oppnå denne kompetansen. Dette er svært viktig for rekrutteringen, siden opptaksprøvene både til rytmiske og klassiske disipliner krever mange års øving for å komme inn på studiene.

Her ønsker NLA å være tydelig på at vi kan utdanne mange kantorer fremover, men majoriteten av våre studenter ønsker å utvikle en gehørbasert tilnærming i sin musikk. Vi håper derfor at også menighetene spiller inn sine synspunkter i denne saken.

LES OGSÅ: – Er orgelet «instrumentets konge» eller «monsteret som aldri trekker pusten»?

Samarbeid i utdanningene

Klarer vi å holde fast på den gjensidige respekten? Tenke at det er bruk for begge deler? At de lokale menighetene har behov for litt ulik kompetanse? En gjensidig beundring får også en pedagogisk funksjon i vårt kirkelandskap - at vi nærmer oss hverandre med anerkjennelse. Vi har allerede en 4-årig kantorutdanning plassert midt i et levende rytmisk miljø, og er klare til å tenke nytt og utvikle samarbeidet bredt med andre institusjoner i Norge.

LES MER FRA DEBATTEN OM KIRKEMUSIKKEN:

Jazzpianist og kantor: «Å spille Shania Twain og Ed Sheeran kan også være utfordrende»

Organist: – Det er ingen som vil ha Bach-preludium som inngang i bryllup. De vil ha «You raise med up»

Teolog: «Der andre har omfavnet nye musikksjangre, har Den norske kirke holdt på sitt som en lat monopolist»

---

Fakta:

---

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Musikk