Kirkens mobilisering for flyktningene

I Vårt Land 2. mars hevder Bente Stein Mathisen, stortingsrepresentant for Høyre, at «kirkens ledere har stilt seg helt utenfor det etiske og vanskelige dilemmaet myndighetene står i».
Vi stiller oss undrende til Mathisens innspill. Den norske kirkes engasjement for flyktningene peker konsekvent på at ord og handling må henge sammen.

Kirkens uttalelser og anmodninger til norske myndigheter setter menneskeverdet i sentrum.
Når konkrete løsninger innenfor flyktning- og asylpolitikken skal utmeisles, trenger vi kontinuerlig oppmerksomhet om det etiske hoved-dilemmaet vi som nasjon og verdensborgere står overfor: Flyktningsituasjonen i verden og i Norge utfordrer oss til å velge hvem vi vil være som enkeltmennesker og samfunn.

Den massive folkemobiliseringen og dugnadsånden som preget landet i fjor høst, er fremdeles høyst levende i landets menigheter. Ingen i kirken er i tvil om dette: At nestekjærlighet ikke først og fremst er å si det riktige, men å gjøre det nødvendige.

14. september 2015 ba kirkens biskoper om at kirkerom og menighetshus åpnes for samvær og omsorg for barn og voksne. Over hele landet jobber frivillige og kirkelig ansatte tett sammen med organisasjoner som blant annet Røde Kors for å koordinere hjelp og innsats der den trengs mest.

Lokalt arbeides det overfor asylmottak, både med akutt hjelp og mer langsiktig integreringsarbeid som for eksempel kvinnegupper, språkkafè, ulike former for voksenopplæring, turgrupper, flerkulturelle samlinger og felles måltider.

Det arbeides også med tilrettelegging for gudstjenestedeltakelse og kristent fellesskap for de som ønsker det.

Også utenfor landets grenser mobiliserer kirkelige samarbeidspartnere for flyktningene. Kirkens Nødhjelp, Den norske kirkes hender ut i verden når det er behov for akutt nødhjelp, har bidratt til at over én million mennesker på flukt i Syria har fått tilgang på livreddende nødhjelp. Menigheter i Den norske kirke er en av hoveddrivkreftene i innsamlingsarbeidet.

Siden 2012 har Kirkens Nødhjelp hjulpet kriserammede mennesker i ti provinser i Syria, samt syriske flyktninger i nabolandene Libanon og Jordan. Det er også startet omfattende hjelpeaksjoner i blant annet Ungarn og Serbia.

Om kirken gjør nok? Nei, behovet er langt større enn vår innsats kan dekke, og nye flyktninger vil fortsette å komme til vårt land. I menigheten landet rundt prioriteres nå dette arbeidet høyere enn tidligere. Kirken ser utfordringen i å bidra til at nestekjærligheten ikke kveles av bekymringer og frykt. Selv om mange føler uro i en uoversiktlig situasjon, må vi stå sammen for å skape et godt samfunn.

Kirkens engasjement bunner i troen på Gud som gir alle mennesker likeverd. Men de moralske konsekvensene av troen berører også politiske prioriteringer og kulturelle verdier.

Vi håper ikke Bente Stein Mathisen ­ønsker seg en kirke som avholder seg fra politisk engasjement i saker som har med grunnleggende menneskeverd å gjøre. Flyktningsituasjonen er en slik sak.