Katolikker i KrF
KRF-VELGERE: Også andre frikirkelige ville hatt problemer med å bli akseptert i KrF i tiårene etter krigen. Det er et faktum at kristne med tilknytning til pinsebevegelsen, metodistkirken, Frelsesarmeen eller Misjonsforbundet som engasjerte seg politisk, gjorde dette stort sett gjennom arbeiderbevegelsen.
VELGERE: «KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland tror katolske velgere kan være en sentral velgergruppe for KrF i framtiden», skriver Nils Petter Enstad. Bildet viser Bjuland (t.h.) og KrF-rådgiver Knut Jørgen Kirkeberg på messe i St. Olav domkirke.
Erlend Berge
KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland tror katolske velgere kan være en sentral velgergruppe for KrF i framtiden (VL 01.08). Det tror jeg han kan ha rett i. At katolske kristne kjenner seg igjen i mange av de sakene KrF både tidligere og nå står for eller har stått for, er imidlertid ingen ny erkjennelse. Det så man kanskje tydeligst etter det store verdivalget i 1997, som førte til dannelsen av den første Bondevik-regjeringen.
Jeg er ikke kjent med om det har vært forsket på norske katolikker og deres politiske preferanser eller engasjement. Noe er kjent. Den første stortingsrepresentanten med katolsk bakgrunn var Jørg Berge (1854 – 1916), som ble valgt inn for Arbeiderpartiet i 1903 fra byene i Troms. Han var opprinnelig fra Arendal, ble sjømann, men mønstret av i Montreal i Canada på grunn av sykdom.
Her kom han i kontakt med den katolske kirke, konverterte og studerte teologi i perioden 1873-76. Tilbake i Norge underviste han ved en katolsk skole i Kristiania og ble senere kateket for den katolske menigheten i Harstad. Den første ordføreren i en norsk kommune med katolsk bakgrunn var Carl P. Wright (1893 – 1961). Han var ordfører i Porsgrunn fra 1931 til 1936, og ble senere stortingsrepresentant for Høyre (1937 – 53).
