Kan vi snakke om kjønnsfascisme?
KJØNN: Det menn trenger for å komme seg ut av den giftige maskuliniteten som patriarkatet pusher, er ikke en gutteklubb, men venninner de ikke har en plan om å være overhode for.
MANN: Ropet på styrke, mandighet, hierarki, offervilje og fedrelandstroskap er ikke kristendom, og heller ikke gentlemansidealer, skriver innsenderen. Bildet viser en demonstrasjon i Portland i 2018, hvor sammenhengen mellom maskulinitet og våpenbruk påpekes.
Sarahmirk/Creative Commons/Wikimedia
Det er lett å være skeptisk til begrepet patriarkat. Finnes det et kjønnsfascistisk system som legger premissene for menneskers frihet i det moderne Vesten? Og er det egentlig så ille hvis det finnes, dersom det gir mening og struktur til menneskene som lever i det? Vårt Lands skriverier i uke 19, i kjølvannet av Mannsutvalgets rapport, levner liten tvil. Svaret er ja på begge spørsmål.
Menn er dårlige til å holde på relasjonene sine, sier rapporten fra Mannsutvalget, og Vårt Land trykker derfor saken «Her møtes kristne menn for å tømme søpla» (04.05), om en av de sjeldne arenaene der menn møtes. Fotballkamp? Nei. Konsert? Nei. Dugnad? Nei. Det menn trenger, er en arena der kvinner ikke slipper til, for menn kan ikke være menn på ekte dersom det er kvinner til stede.
En samtale forbeholdt menn
