Jesus historisk dokumentert

Vi har de nytestamentlige skriftene som ble forfattet ca mellom år 50 og år 90 e. Kr. I Det nye testamentet finner vi øyenvitneskildringer av Jesus liv, død og oppstandelse, berettet av hans nærmeste etterfølgere – etterfølgere som selv led martyrdøden for det de hadde sett og hørt.Ingen av Bibelens originale håndskrifter er blitt bevart, men det finnes svært gamle kopier. Den eldste bevarte teksten fra Det nye testamentet er et lite papyrusfragment av Johannesevangeliet. Det stammer fra rundt 125 e.Kr. - bare 30-40 år etter at dette evangeliet om Jesus først ble skrevet. Det fins ingen andre tekster fra antikken som er bevart i så gamle og så stort antall håndskrifter som Bibelens tekster (www.bibelen.no).

Vi har også skriftene til de apostoliske fedrene, kirkens andre og tredje generasjons ledere fra slutten av det første århundre og utover, og mange av dem hadde selv hørt vitnesbyrdet om Jesus fra apostlenes munn. Dessuten har vi skriftene til flere ikke-kristne historikerne fra det første århundre, bl.a. Josefus og Tacitus.

Flavius Josefus var jøde og skrev fire store historiske verk til ettertiden, blant annet øyenvitneskildringer av Jerusalems fall i år 70. e. Kr. Han omtalte også Jesus som en historisk person og stadfestet dermed det nytestamentlige vitnesbyrdet om hans liv: «På den tid levde Jesus som var et vist menneske, hvis det er tillatt å kalle ham menneske, for han utførte undergjerninger.Han var en lærer for slike mennesker som mottar sannheten med glede. Han trakk mange av jødene til seg, men også mange hedninger.» (Antiq 18,55f).