Jeg vokste opp i «husmorlandet»
TRADWIFE: I årene etter andre verdenskrig skulle landet bygges. Nå hånes både denne tiden og kvinners innsats og arbeid med uttrykk som «hjemmeværende» og «vi vil ikke tilbake til kjøkkenbenken».
HUSMORLAND: Måltider ble forberedt fra grunnen. Her gjaldt verken boksemat eller saus basert på poser, heller ikke ferdigmat i plastemballasje til mikroovn som i dag, skriver Ingeborg Tveter Thoresen. Bildet er fra 50-tallet.
NTB
Jeg vokste opp i «husmorlandet». Det var årene etter andre verdenskrig. Landet skulle bygges. Arbeiderpartiets politikk var at mødre skulle arbeide hjemme, gi barna trygg oppvekst og sunn kost til styrke for barnas helse. Fedre skulle arbeide ute og sikre familiens utkomme. Kvinner skulle ikke konkurrere med menn om arbeidsplasser. Slik var Arbeiderpartiets og min barndoms arbeidslinje.
Kjøkkenbenken var for kvinner en helt nødvendig arbeidsplass. Der ble det bakt grovbrød til hverdags og kaker til fest. Måltider ble forberedt fra grunnen. Her gjaldt verken boksemat eller saus basert på poser, heller ikke ferdigmat i plastemballasje til mikroovn som i dag. Arbeidet ved kjøkkenbenken sto det respekt av. Arbeidet tok tid.
Det gjorde også arbeidet med rengjøring. Det var ikke lenge siden det var helt nødvendig for å hindre smitte som i tuberkulosens tid i mellomkrigsårene. Mange familier hadde vært rammet av denne sykdommen. I mange hjem var det også eldre mennesker som familien, det vil si familiens kvinner, tok seg av. De fikk både rom, mat, omsorg, stell og tid.
