«Jeg rødmer over Pollestads utgytelser»
KVINNELIGE PRESTER: En mannsstyrt og skakkjørt kirke som den katolske, med en geistlighet som tviholder på sine privilegier og fortsetter å ignorere kvinners kall til forkynnelse, er dømt til en videre marginalisering i samfunnet.
RALJERER: Kjell Arild Pollestad legger ikke bånd på seg i sin raljering over Den norske kirke, hvor «prestegjerningen er i ferd med å bli et kvinneyrke» – verre kan det åpenbart ikke bli, skriver Ingebjørg Nesheim.
Morten Holm/NTB Scanpix
«Kan kvinner være prester?» spør forhenværende dominikanerpater Kjell Arild Pollestad i et stort oppslått innlegg til forsvar for den «modige» kvinneprestmotstander Benjamin Anda (Vårt Land 21. mars). Svaret er gitt: Nei, det kan de ikke. Jesus var jo mann! Med Pollestads ord: « … like lite som en mann kan føde barn, kan en kvinne stå ved alteret og symbolisere Kristus. Grunnen ligger i selve inkarnasjonen. Gud ble mann. En kristendom som ser bort fra dette, ender i gnostisisme» (sic). Eller (hva muligens verre er) i sosialdemokrati, som Den norske kirke: «Sosialdemokratiet har fått en kirke etter sitt hjerte, og drivkraften i alt dette har fra kirkens side ikke minst vært de kvinnelige prestene. De liker fremdeles å ta på seg martyrminen for å få oss til å tro at de ikke fullt ut er akseptert, men sannheten er at det er de som i dag har definisjonsmakten i Den norske kirke. Til og med Skriften har til tider fått vikeplikt for feminismen.» Osv. osv.
Klostre blir rene gamlehjem
Til dette kan man svare: En mannsstyrt og skakkjørt kirke som den katolske, med en geistlighet som tviholder på sine privilegier og fortsetter å ignorere kvinners kall til forkynnelse, som den har gjort gjennom det meste av sin historie, er dømt til en videre marginalisering i samfunnet. Det betyr at legfolk vil fortsette å forlate Den katolske kirke i strie strømmer, slik at de geistlige som heller vil ha tomme kirker enn kvinner ved alteret, etter hvert får det som de vil. Det er jo ikke bare i Den norske kirke at kirkerommene tømmes. I et erkekatolsk land som Italia er påfallende mange kirker stengt eller tatt i bruk for andre formål, også på grunn av en skrikende mangel på prester og ordensfolk. Ikke minst blant kvinner er mangelen på kall blitt et stort problem. Ikke så rart, kanskje, etter århundrers tilsidesettelse og krav om underordning. Et nylig eksempel er pave Benedikts forfølgelse av de amerikanske ordenssøstrene, som ble straffet og satt under Vatikanets administrasjon for å ha uttalt seg for fritt og «feministisk» i enkelte spørsmål. Resultatet er at mange klostre er blitt rene gamlehjem, og man må ty til Asia for å hente inn nye krefter.
