Ja til tros- og livssynsengasjement hos elever
TROSFRIHET: En vanskelig side ved å respektere barns livssynsfrihet er at vi må akseptere det om ungdommene ønsker å organisere tros- og livssynsaktiviteter i friminuttet på skolen.
SKOLELAG: Skolelaget på Sagatun i Balestrand har skolelagslunsj på fotballbanen. Trosfriheten innebærer at vi må akseptere at elever i sin fritid kan ønske å samles til tros- og livssynsaktiviteter – også på skolen, skriver Christian Lomsdalen i Hef.
Privat
Min første respons når jeg hører om andakter og religiøse møter i friminuttene i den offentlige skolen eller religiøse elevgrupper er å si, «nei, dette ønsker vi ikke i norsk skole». Det er en tanke som er dypt forankret i mitt ønske om en livssynsnøytral skole og livssynsnøytrale offentlige institusjoner. Tankeprosessen min om temaet, som lærer og humanist, kan likevel ikke stoppe der – elevene har trosfrihet, beskyttet av menneskerettighetene.
Denne trosfriheten innebærer blant annet at vi må akseptere at elever i sin fritid, ikke i undervisningssituasjonene, kan ha et ønske om å samles for å gjennomføre tros- og livssynsaktiviteter – på skolen. Vi trenger ikke å like det, men så lenge aktivitetene er åpne for hele elevmassen og er elevstyrte så skal det ganske mye til før vi kan og bør nekte elevene å starte opp med dette.
Dette sakskomplekset har blitt (re) aktualisert av at en slik gruppe i Sogndal tilknyttet Laget har blitt nektet å bruke skolens klasserom til møter i friminuttene.
