Islam har alltid vært i krise

Emmanuel Macron beskrev islam som en religion i krise. Hans beskrivelse er bare delvis riktig. Islam har alltid vært i krise.

Politikk

Basel Kadem

Imam, stifter av ­Rafida Norge og Maria ­Publications, forfatter og ­student

I NRKs Debatten som ble holdt i forbindelse med den bestialske halshuggingen av lærer Samuel Paty, ble det snakket om viktigheten av en åpen og ærlig diskusjon om islam. Pastor Einar Gelius har på mange måter rett i at dagens islam er mer enn bare en religion, men heller en politisk ideologi.

Islam og terror

Dagens begrep «islam» er nemlig ikke monolittisk; det rommer et bredt spekter av motstridende ideologier, til den grad at en må snakke om forskjellige religioner og ikke kun sekter innenfor én og samme religion. Islam er heller ikke ensbetydende med Mohammeds lære; det er et produkt av århundrer med politiske beslutninger og har gjennomgått mange endringer i fjorten århundrer.

Flere utbredte teologiske dogmer har rot i elementer innført etter Mohammeds tid, og for å tjene politiske formål. Eksempelvis er troen på at Gud har forutbestemt alt og at mennesker ikke har fri vilje. Det er et dogme med rot i den første muslimske generasjonen, hvis tid var fylt med blodbad og maktkamper, der hensikten var å kneble politiske opprør under påskuddet om at det er Gud som har forutbestemt at visse tyranner skal lede og at man derfor ikke skal gjøre opprør mot dem.

Dette elementet brukes av terrorister til å rettferdiggjøre bombing der sivile blir drept i slengen; at det er Gud som har forutbestemt at disse menneskene befant seg på det stedet til den tiden og derfor var det uunngåelig at de måtte drepes. Islam er i realiteten ikke uskyldig fra terror, men har faktisk alt med terror å gjøre.

LES OGSÅ: Fransk muslim til Macron: «Nei, islam er ikke i krise og franske muslimer er ikke problemet»

Hva definerer islam?

Få tar høyde for at islamsk litteratur er relativt dårlig bevart; det er ikke en type litteratur som har overlevd fullt og helt slik som verkene til Henrik Ibsen, for eksempel. Beretninger om Mohammed ble ikke skrevet ned før århundrer etter ham. De første politiske lederne forbød nemlig all litteratur og beretninger om Mohammed, og dette fortsatte i lang tid fremover. De muslimer som skrev historie på tross av statlige forbud, kunne telles på fingrene, og veldig lite materiale har overlevd frem til i dag.

Det er dessuten mye som har blitt falskt attribuert til Mohammed for å kunne rettferdiggjøre ugjerningene til politiske ledere i ettertid. Det som altså har overlevd av Mohammeds lære frem til i dag, er meget lite i forhold til det som egentlig var eller som hadde potensial til å bli skrevet ned.

Islamsk litteratur må behandles lik annet historisk materiale, uten overtro, der man anvender rasjonelle prinsipper for å utlede konsepter. Koranen er ett eksempel på et godt bevart historisk dokument, til tross for minimale variasjoner i de tilgjengelige manuskriptene. Men det er ikke så enkelt som å hevde at Koranen alene definerer Mohammeds lære. I realiteten er muslimene ikke enige om Koranen, og uenigheten gjelder ikke kun tolkningen, men også selve teksten.

Profeten har tålt verre

Jeg forundres av muslimer som er hårsåre mot kritikk eller blasfemi, når Mohammed selv ble møtt med blasfemi langt verre enn harmløse tegninger. Alle trosretninger er enige om en hendelse som tok sted få dager før Mohammeds martyrdom; han ba sine følgesvenner om å bringe ham skrivematerialer slik at han kunne skrive en bok som vil beskytte kommende generasjoner fra villfarelse og splittelse. En mann ved navn Umar bin Khattab saboterte dette ved å si at Mohammed hallusinerer. Hendelsen har blitt omtalt som Torsdagskatastrofen. Den uttrykker sorg over narren som Profeten ble utsatt for, fordi hindringen av bokskrivingen blant annet førte til splittelser og maktkamper.

Hvorfor i all verden skal vi da bli sinte over karikaturer, ja til og med skade de som tegner dem? De fleste islamkritikere og -hatere lever dessuten i god tro om sine negative oppfatninger om islam. De har heller ikke oppfordret til vold, ei heller hat mot muslimer. Dette står i kontrast til millioner av muslimer som fremdeles drømmer om kalifater lik islamske imperier som har begått verre grusomheter enn IS, Al-Qaeda, Boko Haram og Taliban til sammen. Ottomanene, som dessverre er elsket av mange muslimer og roset av flere orientalister for å ha vært liberale, utryddet nemlig hele regioner med minoriteter og begikk holocaustet mot kristne armenere.

LES OGSÅ: «Mange muslimer avbilder profeten, andre mener det er blasfemi. Hvordan forholde seg til det?»

Islam i krise. Jeg er ikke en støtter av karikaturer mot egne helligheter, men jeg viser til historiske faktum som kan bidra til å fremme insentiver til sameksistens. Terrorangrep er dessverre rutine for mange i den såkalte tredje verden, og europeiske land har så vidt fått smaken av det.

President Emmanuel Macron beskrev islam som en religion i krise, etter de feige angrepene. Macrons beskrivelse er delvis uriktig. Islam har alltid vært i krise, i hele dens 1400 år lange funksjon som et verktøy i politiske figurers hender.

LES MER:

Religiøse ledere i Norge: – Et usselt angrep på troende

«To dager før drapet på Samuel Paty sto jeg utenfor klaserommet med Charlie Hebdo»

Oslo-lærere tar med Muhammed-karikaturer i klasserommet: – Jeg er skremt

---

Fakta:

---

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Politikk