Isabels stemme
DOWNS SYNDROM: Dersom barna lærer at deres stemme er viktig, vil de få grenser, bli selvstendige, og kunne si «nei». Min datter Isabel har aldri hatt vanskeligheter med å lytte til sin egen «stemme» og si «nei». Her er hun et eksempel for andre.
– Det er ingenting mer primitivt enn et samfunn som - i økende grad -problematiserer sine egne barn fremfor å se på seg selv, skriver innsender Thomas Friis-Michelsen.
Hva om virkeligheten hadde en stemme? Det har den. Men er kanskje ikke helt som vi tror. La meg fortelle en liten historie. For 13 år siden ble jeg far til et tvillingpar utenom det vanlige. Mine to barn ble født med forskjellig antall kromosomer. Jenta mi, Isabel, ble født med 47 kromosomer, og gutten min, Fabian, ble født med 46.
Tilsynelatende burde ikke ett kromosom gjøre store forskjellen, men det gjør det. Isabel er født med Downs syndrom, og Fabian er født uten dette syndromet. Sjansen for at dette skulle skje er en på en million.
Men hva har dette med en stemme å gjøre?
