Ikke stopp utenlandsadopsjon
FORELDERLØSE BARN: For meg og min mann var sønnen vår eneste mulighet til å bli foreldre, og vi var hans eneste mulighet til å få foreldre. Vi er overbevist om at et barn har vunnet livet ved å vokse opp i en familie.
FAMILIE: – For et år siden fikk vi en sønn, og han fikk en mamma og pappa. Hadde dette vært i år, ville gleden vært byttet ut med sorg, skriver Hanne-Mari Nordstrand, som er adoptivmamma til barn fra Taiwan.
John Vincent Johnsen
For et år siden fikk jeg og min mann legge ut på vårt livs viktigste reise: til Taiwan. Her fikk vi endelig se, klemme, bli kjent med og adoptere vår elskede og etterlengtede sønn, etter mange års venting og tårer. Nå har vi en sønn, og han har fått en mamma og pappa. Hadde dette vært i år, ville gleden vært byttet ut med sorg.
Bufdir har nå anbefalt full stans i alle adopsjoner i inntil to år. Samtidig har Bufdir på to måneder avslått fire av elleve lands formidlingstillatelser på det som ser ut til å være et veldig tynt grunnlag. En full toårig stans, uten involvering av adopsjonsforeninger og interesseorganisasjoner, er i realiteten slutten på utenlandsadopsjon. Det er også en mistenkeliggjøring av alle adopterte og adoptivfamilier. Dette bør vekke stor bekymring.
Granskning og forbedring av adopsjonsfeltet er positivt. Våre naboland har også gjennomført dette, men uten stans i adopsjoner. Mennesker som har lidd urett i sin egen adopsjonshistorie må få rettferdighet, men rettferdigheten må fylles på en annen måte enn å frata fremtidige barn muligheten til å vokse opp i en familie. Bitterhet avler ingen rettferdighet.
