Ove Trellevik

Høyres innvandringspolitiske talsperson

Generalsekretær i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), Ann-Magrit Austenå, hevder I et innlegg i Vårt Land 19. mars at jeg sår tvil om Høyre mener Norge skal følge sine internasjonale forpliktelser, og om flyktninger kan ofres når det er i vår nasjonale interesse.

Svaret på det er enkelt. Norge skal selvfølgelig overholde sine internasjonale forpliktelser. Vi skal følge både Folkeretten og FNs Flyktningkonvensjon.

Flyktningkonvensjonen tolkes ulikt

Austenå hevder at Norge er forpliktet til å gi asyl etter folkeretten. Det er ikke helt korrekt. Historisk sett regulerer folkeretten forhold mellom stater. Norge har påtatt seg asylforpliktelsen ved å ratifisere FNs Flyktningkonvensjon. Så er det slik at Flyktningkonvensjonen ikke forplikter stater til å ta imot flyktninger, men hjelper til å definere hvem som skal regnes som en flyktning. Derfor er det opp til hver enkelt stat å vurdere om en asylsøker går inn under definisjonen i flyktningkonvensjonen, og dermed har krav på beskyttelse. I dag tolker ulike stater regelverket i konvensjonen på forskjellige måter. 

Asylretten har stått sterkt både I Høyre og I Norge, men den var nok ment for helt andre forhold enn det vi ser i randsonen av Europa I dag. Flyktningkonvensjonen ble utarbeidet av FN i kjølvannet av andre verdenskrig.

LES OGSÅ: Ove Trellevik (H): «Om én prosent av flyktningene søker seg til Norge, bryter systemet vårt sammen»

I Midtøsten omtales flyktninger «gjester»

Nærmere 150 av verdens land har ratifisert FNs flyktningkonvensjon, det vil si at de er forpliktet til å følge denne. Men i Midtøsten – som akkurat nå står overfor en av vår tids største flyktningkriser – har nesten ingen land sluttet seg til konvensjonen. Et gjennomgående trekk er at flyktninger i regionen omtales som «gjester». Resultatet er slående: Disse «gjestene» befinner seg som regel i en ytterst vanskelig situasjon, med få rettigheter og minimalt med beskyttelse.

Selv om UNHCR i flere land i Midtøsten opererer under såkalt ikkebindende «memorandums of understanding» (MoU-er), har organisasjonen allikevel ingen autoritet til å intervenere for å beskytte flyktninger i disse landene. Dette innebærer i dag at minst fire millioner syriske flyktninger i regionen står helt eller delvis uten den beskyttelsen som flyktningkonvensjonen kan – og bør – gi.

Målet må være å hjelpe flest mulig

Så spør også Austenå om «flyktninger kan ofres når det er i vår nasjonale interesse». Regjeringen har vedtatt å ta imot 3000 kvoteflyktninger i år. Norge er det landet i Europa som har tatt imot flest kvoteflyktninger målt per innbygger, og er helt i toppen når det gjelder faktisk antall kvoteflyktninger totalt. Videre mener jeg Brochmann II-utvalgets rapport og vurderinger av landets absorberingsevne er viktig å ta med seg inn i den diskusjonen om hvor mange flyktninger vi kan ta imot.

Avslutningsvis vil jeg oppfordre NOAS til å i større grad arbeide for at man internasjonalt styrker arbeidet med innsatsen i nærområdene hvor flyktningene i dag befinner seg. Det handler om å hjelpe flest mulig, med som alltid, begrensede ressurser. Dessverre.

LES MER:

Unge Høyre-medlem: «Høyre har glemt egen ideologi i jakt på innvandringskritiske velgere»

Frp lanserer ti tiltak for å hindre ny flyktningstrøm. – De vil avvikle asylinstituttet, mener asylorganisasjon

Korona stopper tvangsutsending av asylsøkere – slipper folk fri fra Trandum