Ikke kast barnets beste ut med badevannet!

Vi trenger en familie- og likestillingspolitikk som anerkjenner kvinners særstilling når det gjelder ivaretakelse av spedbarn.

Verdidebatt

Anette Trettebergstuen (Ap) går hardt ut mot KrFs «elendige familiepolitikk» i Vårt Land den 23.11.20. Elendig familiepolitikk er heller å bruke den viktigste tiden i et menneskes liv, det aller første året, i likestillingskampen. Etter mitt syn gjør KrF helt rett i å jobbe for familienes valgfrihet rundt permisjonsfordeling.

En trygg tilknytning er en del av grunnmuren i barnets psykologiske og relasjonelle liv, og bygges av forelderens sensitivitet til barnets behov fra øyeblikk til øyeblikk. En sensitiv forelder vil f.eks. se om barnet er i behov av nærhet og skjerming, eller om det er lek og utforskning som er behovet. En trygg tilknytning krever også stabilitet og kontinuitet. Barnet er sårbart for atskillelse og rytmebrudd.

Det første båndet

Ifølge tilknytningsforskningen, en av grunnpilarene i psykologifaget, knytter barnet seg først til den primære tilknytningspersonen. Svangerskap, amming og nærhet er grunnen til at dette ofte er mor, men det finnes selvfølgelig unntak, der far er den primære. Kvaliteten på dette ene første båndet er svært viktig.

Kvaliteten på dette ene første båndet er svært viktig.

—  Susanne Lund-Høie, psykolog

Ifølge evolusjonspsykologien er det adaptivt for spedbarnet å knytte seg sterkest til én i første omgang, fordi man da vil unngå ansvarsdiffusjon, altså at barnet faller mellom to stoler. Denne ene primære tilknytningen blir inngangsporten til å skape flere trygge tilknytninger.

Tilknytning til far er selvfølgelig også veldig viktig, men tilknytningen til far skjer gjerne litt senere. Den kan likevel bli like sterk, og til og med sterkere enn til mor med tiden. Forskjellen er at det er en mye større sjanse for å bygge en trygg tilknytning til far, hvis barnet allerede har etablert en trygg tilknytning til mor. For å sikre en trygg tilknytning til far, bør prosessen mellom mor og barn derfor ikke avbrytes for tidlig.

Risiko ved rytmebrudd

Barn er forskjellige, foreldre er forskjellige, og familier er forskjellige. Barns medfødte temperament, mor og fars egen tilknytning, familiens tilgang på støtte, og andre omstendigheter påvirker det viktige samspillet mellom forelder og barn. Er en mor for eksempel veldig stresset over å skulle tilbake i jobb, vil dette kunne påvirke hennes evne til inntoning.

I 7-8-månedersalderen vil mange barn takle overgangen fra mor til far godt, uten varige skader på tilknytningen til mor. For noen barn kan det også være ønskelig, i de tilfellene der mor er ute av stand til å bygge en trygg tilknytning, mens far er mer sensitiv og stabil. For mange barn vil dette skiftet likevel være for tidlig. Er ikke tilknytningen til mor trygg nok når dette skiftet skjer, kan man risikere at barnet ender opp uten trygg tilknytning til hverken mor eller far. Et slikt rytmebrudd kan sette seg som en negativ relasjonserfaring.

Kvinners særstilling

Mange familier velger derfor at mor tar ut ulønnet permisjon, da de ser at det er for tidlig for far å overta midt i fasen for amming, nattevåk og tilknytning til mor. Er dette likestilling?

Som kvinne og feminist ønsker jeg også likestilling i hjemmet, og like muligheter for menn og kvinner i arbeidslivet. Ingen av oss, heller ikke KrF, ønsker oss tilbake til fortidas snevre familiepolitikk der kvinner var låst til kjøkkenbenken. Vi trenger likevel en familie- og likestillingspolitikk som anerkjenner kvinners særstilling når det gjelder ivaretakelse av spedbarn, og en politikk som stoler på familienes vurderingsevne til å velge hva de tenker er best for sitt barn. Ikke kast barnets beste ut med badevannet, i jakten på likestilling!

LES MER:

Småbarnsmor: «Verdsettelsen av arbeidet i hjemmet og med barn har samfunnet helt glemt»

Ut mot forslag i eget parti: «Likestillingen er ikke kommet langt nok ennå – ei heller for pappaer»

Jorunn Lossius: «Ap har gammeldagse løsninger for moderne familier»

Psykiater: «Optimalt at mor får den primære omsorgsrollen det første leveåret»

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt