Ann-Magrit Austenå

Generalsekretær i NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere)

Stortinget behandler nå regjeringens forslag til ny integreringslov. Målsettingen er at utlendinger raskest mulig skal komme i arbeid og slik bli integrerte deltakere i det norske samfunnet.

Fratas mulighet til arbeid

Samtidig stenges personer som skal bli her i landet aktivt ute fra normal samfunnsdeltakelse. Ifølge tre ferske rapporter fra NOAS, Redd Barna og Norsk Folkehjelp har over tusen personer, deriblant 300 barn, begrensede, humanitære oppholdstillatelser fordi de ikke kan dokumentere egen identitet med gyldig pass fra hjemlandet. Uten legitimasjon er det vanskelig å skaffe bankkonto, og ikke mulig å få Bank-ID eller førerkort. Dermed fratas personene muligheter til arbeid og stenges ute fra sentrale samfunnsområder. For mange er det vanskelig å skaffe etterprøvbare dokumenter fra hjemlandet. Mangel på fødselsregistrering, maskinlesbare pass og digitale registre gjør at de ikke får godkjent dokumentasjon på sin identitet.

LES OGSÅ: De har oppholds- og arbeidstillatelse, men uten ID kan de ikke ta lønnet arbeid

Kan løses

Koordineringsgruppen for ID-forvaltning (KoID) mener et nasjonalt ID-kort må gis også til dem som har sannsynliggjort identitet, men som ikke kan fremlegge pass fra hjemlandet. KoID består av Digitaliseringsdirektoratet, Politidirektoratet, UDI og Skatteetaten.

Under konferansen IDentitet 2020 innledet skattedirektør Hans Christian Holte om KoIDs visjon om én person - én identitet, og etablering av en norsk grunnidentitet: et fødselsnummer eller et id-nummer i kombinasjon med et sterkt ID-bevis. Alle med et norsk ID-nummer kan gis et sterkt ID-bevis, dersom nummeret kombineres med biometriske data som sikrer at det ikke er mulig å utstede flere enn ett ID-bevis i en og samme identitet, forklarte Holte.

Utestengt fra samfunnet

Skattedirektøren har påpekt hvilke utfordringer ID-løse personer møter i Norge: «Manglende ID-dokumenter utestenger disse menneskene fra en normal deltagelse i samfunnet. Det er også vanskelig i et digitalt samfunn å oppfylle plikter og rettigheter uten Bank-ID. (…) Jeg mener en slik løsning må inkludere alle med rettigheter og plikter i Norge, både norske og utenlandske statsborgere.»

Ifølge reglene for å få utstedt Bank-ID skal deltagers legitimasjonskontroll ved førstegangsutstedelse av BankID «skje på grunnlag av fremlagt gyldig norsk pass, gyldig utenlandsk pass eller andre dokumenter som etter en konkret risikobasert vurdering anses som gyldig legitimasjon med samme sikkerhetsnivå som norsk pass.» Et nasjonalt ID-kort må komme innunder «andre dokumenter» og likestilles med pass.

Integreringsdugnaden

Regjeringens utlendingspolitikk bør henge bedre sammen med integreringspolitikken. Nasjonale ID-kort til utlendinger vil fremme integrering. En flyktningkonsulent understreker poenget i rapporten «Med livet på vent»: «Når det kommer til utfordringer er vel det med bankkonto kanskje det styggeste. At ikke Norge har et system for dette. For du fratar jo enhver som får denne tillatelsen muligheten til å jobbe. De blir oppfordret til å gå på statlige ytelser og så blir de samtidig kritisert av andre politikere for at de går på statlige ytelser».

Personer som får humanitære oppholdstillatelser med begrensninger skal bli her i landet. Da må de gis mulighet til å ta ansvar for seg selv. Det får de først dersom de med et nasjonalt ID-kort gis tilgang til bankkonto, jobb og grunnleggende helsetjenester.

LES MER:

Ny rapport: 301 barn er identitetsløse i Norge

Vårt Land mener: Barna må ikke lide under dokumentasjonskravene

Unge Høyre-leder om identitetsløse barn: – Virker helt meningsløst