I moskeen var alle spørsmål velkomne
ANDRES TRO: Som kristen tenker jeg at den kristne treenige guden jeg tror på er sannheten og at det bare finnes én sannhet – den jeg tror på. Samtidig regner jeg med at muslimer også tenker at det de tror på er den eneste sannheten.
PÅ BESØK: «Jeg har lenge hatt lyst til å se hvordan en moské ser ut innvendig i Norge og har vært nysgjerrig på hvordan ting gjøres der», skriver Therese Egebakken i Andres tro.(Foto: Privat)
Fredag pleier ikke å være noen høytidsdag for meg. En ukedag jeg ellers forbinder med andre ting, skulle jeg denne gangen bruke på et bønnemøte. Og ikke et bønnemøte slik jeg er vant til, og heller ikke til en Gud som jeg ber til, men en fredagsbønn i en pakistansk moské i Stavanger.
Den var enkel å finne ved hjelp av kartet på mobilen, men vanskelig å få øye på fra gaten likevel, fordi den utvendig ser ut som et helt vanlig hvitt trehus. Kun et lite skilt over døren på nedsiden tyder på at det her er en moské som holder til på innsiden.
Dette er første gang jeg besøker en moské i Norge. Fra før av har jeg vært én gang i en moské i Uganda og flere ganger det siste året i flotte, store moskeer i Tyrkia. I de landene er moskeene en synlig del av bybildet, og inngangsdørene er åpne og inviterende. Derfor har det vært enkelt for meg å gå innom selv om jeg ikke er muslim.