I fredens telt

Det var en gang en vismann som sa at det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket. Jeg deltok nylig på et seminar på Arkivet i Kristiansand hvor jeg fikk oppleve noe av hva en slik handling kan innebære. Her foreleste rabbi Michael Melchior og imam Alyas Karmani over emnene religion, fred og forsoning under samlingstemaet «I fredens telt».

Det var overraskende og inspirerende å høre dem begge tale om fred og forsoning mellom jøder, muslimer og kristne i Midtøsten og i verden ellers. Overraskende nok mente rabbi Melchior at forholdet mellom palestinere og jøder i Israel og Vestbredden for første gang på mange år er svært nær en fredsløsning. Imam Karmani fortalte hvordan det særislamske uttrykket «jihad» kan forstås som et redskap til å skape verdensfred. Begge understrekte sterkt at veien til fred med nødvendighet går gjennom religiøs anerkjennelse og overbevisning, og ikke kun kan ses på som en sekulær bevegelse.

Øverste rabbi. 

Rabbi Melchior er øverste rabbi for jødene i Norge, har sittet som parlamentsmedlem i Knesset i ti år og blir nå kalt for en av Israels viktigste og mest innflytelsesrike fredsaktivister. Problemet til nå har ifølge Melchior vært mangelen på samtalepartnere i arbeidet for fred. Han uttalte følgende: «Når jeg snakker med jøder, så sier de at de vil ha fred, men at den andre parten ikke kan eller vil forhandle fordi islam aldri vil tillate at Israel noensinne skal kunne eksistere. Når jeg samtaler med palestinere, sier de at de vil ha fred, men at jødene aldri vil tillate at noen andre enn jødene skal styre over «Det hellige land».»

Han følger opp med å si at med tanke på at disse to folk alltid kommer til å leve side om side i Israel og i de palestinske områdene, så må vi med nødvendighet snakke sammen for å kunne oppnå fred. Det er ingen løsning å omfavne sekularismen, for om fred i Midtøsten betyr at mennesker må fornekte sin identitet og tradisjon, så vil majoriteten i disse områdene ikke ha fred. Vi må anerkjenne hverandres religiøse særmerke, og dermed verdsette hverandres ulikheter for å komme videre.

Bli overflødig. 

Ett av Melchiors største ønsker er at palestinere og jøder, både aktivister og ortodokse, skal kunne komme så langt i de påbegynte fredssamtalene at muren på Vestbredden skal bli overflødig og kunne rives. Han argumenterte videre for at som Guds skapning kan mennesket velge om det vil være som en blodsugende mygg, som ifølge skapelsesberetningen ble skapt før mennesket, og utnytte religionen som voldsredskap. Eller så kan mennesket betrakte seg som kronen på skaperverket og skape samfunnet i felleskap, styrket av hverandres ulikheter.

Ifølge Melchior gir ikke troen på én Gud oss retten til å trampe på andre menneskers gud, snarere tvert imot. Profeten Abraham ble irettesatt fra himmelen en gang han ville kaste ut en vantro gjest fra sitt telt: «Om Gud kan tåle menneskers feilsteg og arroganse gjennom hele deres liv, så kan vel menneskene stå ut med hverandres egenheter de små stundene de deler telt?»

Framelsker fred. 

Både rabbi 
Melchior og imam Karmani mente at vi må gjenoppdage og gjenerobre den del av vår religiøse tradisjon som framelsker fred, likhet og forsoning, i stedet for å dyrke polarisering, ulikhet og fiendskap. Den britiske imamen Karmani er en viktig muslimsk stemme for fredsarbeid og menneskerettigheter. Karmani som også er psykolog, mener at ordet «jihad» må gjenerobres fra de voldelige islamistene slik at det kan få tilbake sin egentlige betydning. Det er et uttrykk for mainstream islam å forstå jihad som kampen mot ondskapen i ens indre, og begrepet har aldri vært ment som et redskap til krig og voldelig ekstremisme.

Imamen fortsatte med å understreke at muslimers mest brukte utsagn gjennom dagen er «fred», både som hilsemåte og som inngangsutsagn i deres daglige bønner. Allah er først og fremst fredens Gud! Karmani forteller at gjennom egne erfaringer som frustrert ungdom, og gjennom sine møter med britisk ,muslimsk ungdom i dag, er det ikke merkelig at frustrasjon og sinne ofte får rom. Når de møter et samfunn som ser på deg og på din religion med frykt og fordommer, så er det bare et tidsspørsmål før slike profetier blir selvoppfyllende, mener han. Misoppfattelser og stereotypier nærer frykt, avstand og konflikt. Men kun tilgivelse og gjensidig anerkjennelse kan bryte mønstrene, siden «two wrongs don’t make a right». Du retter ikke opp urett gjennom å begå en ny urett.

På tvers av tro. 

Vi kan alle være med å endre noe av ordkrigen, skillene og fordommene mot hverandre. I mine intervjustudier om vennskapets innvirkning på synet på religion, har kristne og muslimer fortalt om sine relasjoner på tvers av tro. Flere av dem forklarer hvordan fortellinger om Jesu liv, for de kristne, og profeten Muhammeds liv for muslimenes del, har inspirert dem til å involvere seg i vennskap med mennesker med en annen religiøs tro.

Fortellinger inspirerer og engasjerer. Jeg har selv hatt gleden av å delta i vennskapsinitiativet «Gode naboer», hvor vi er noen kristne og muslimske menn i Kristiansand som i ett års tid har kommet sammen for å hygge oss, spise god mat, bli kjent og samtale om tro. Vennskap og kjennskap har vist seg som et godt og stødig grunnlag for både mellommenneskelig og religiøs dialog. Våre nye felles fortellinger inneholder blant annet oppdagelsen av at våre likheter med god margin kan utklasse tidligere skillende ulikheter. Ulikhetene har vist seg å bli færre og mindre betydningsfulle enn tidligere antatt. Samtidig har ulikhetene gjort møtene våre mer interessante. Vi vokser ikke som mennesker ved utelukkende å sitte i ekkokamre omgitt av mennesker som religiøst sett er like oss selv.

Nye fortellinger. 

Forfall og fordommer kommer av seg selv, fred og forsoning krever mer anstrengelse. Om enn bare nok til å kunne krysse veien og banke på døra til vår nye syriske nabo. Som borgere av det norske samfunnet kan vi skape nye fortellinger sammen, på tvers av tidligere kulturelle og religiøse skiller, som får betydning for både oss selv, våre barn og for samfunnet forøvrig. Skal vi først dele telt en stund, er kjennskap, tålmodighet og godt humør uunnværlige følgesvenner.