Å miste noen er ingen liten sak. Hvert år, ved inngangen til en av årets mørkeste måneder, minnes vi de som har gått ut av tiden. Noen har mistet en livsledsager i året som ligger bak oss. Andre har mistet et barn eller et søsken for flere år siden. Alle tenner vi lys for å minnes de vi hadde kjær, og som fortatt lever sammen med oss utenfor tid og rom.
Allehelgensdag. Det er tid for Allehelgensdagen. Tid for å tenne lys på gravplasser og i kirkerom. Tid for å sørge og for å takke for det som har vært. Som alt annet i 2020 preges også Allehelgensdagen av begrensninger og restriksjoner. Denne dagen gir oss vanligvis muligheten for å møtes. I Fransiskushjelpen pleier vi å markere dagen med et felles måltid, samvær og lystenning. I år får vi ikke det til, men må finne nye måter å være sammen på. Det være seg utendørs lystenning, en telefon til noen som er midt i sorgen eller en digital sorggruppe.
Digital sorg. For den som sørger er den beste medisin ofte et annet menneske. Folk trenger folk. Det å dele sorgen med et annet menneske, er avgjørende for at sorgen ikke skal bli lammende. Sorgen kan deles i møte med venner og familie eller i mer strukturerte sorggrupper, der man får tid og rom til å dele erfaringer med andre som også sørger. Ved å sette navn på tanker og følelser, og bli lyttet til, forebygges risikoen for å utvikling av større problemer senere. Men hva skjer når de som sørger og går i sorggruppe, ikke lenger kan møtes ansikt til ansikt?
Bestill abonnement her
KJØP
