Hvorfor har du forlatt meg?
PÅSKE: Jeg ble født på Langfredag. Noen ganger tenker jeg at det har kommet til å prege meg som menneske.
ENSOM: Den lidende figuren på korset opplever at verden står vendt med ryggen til fordi de er opphengt i sine egne liv. Ifølge Jean-Luc Nancy er det først når Jesus roper ut ordene på korset at han fullt og helt erkjenner hva det vil si å være menneske, skriver Janne Stigen Drangsholt.
Edvard Munch/Wikipedia
Langfredag som lever opp til navnet sitt. For det er en dag man gjerne forbinder med enn viss varighet, og kanskje sågar med tid som står stille. Til og med i min passe sekulariserte familie var det en allment anerkjent sannhet at på langfredag skulle man holde seg i ro og ikke gå på besøk eller drive med særlig grad av moro og lek.
Og også vi følte at vi måtte lide til en viss grad, ved for eksempel å se Franco Zeffirelis miniserie Jesus fra Nasaret (1977), som ikke bare fulgte Jesus fra fødsel til død, men som på grafisk og detaljert vis skildret hele lidelsen han måtte gjennomgå den langfredagen for over to tusen år siden. Og jeg husker at jeg gråt og fortvilte over at menneskene hadde drept Gud, og det kjentes heller ikke som om åpenbaringen om at han stod opp fra de døde tredje dag gjorde opp for menneskenes grufulle synder. Det som satt igjen var heller den grufulle rekken av hendelser og handlinger på langfredag. Feigheten til Pontius Pilatus, mengdens krav om frifinnelse av Barabbas, Peters svik, torturen og ydmykelsene, den umenneskelig tunge vandringen opp til Golgata og, til slutt, henrettelsen i form av korsfestelse.
Ikke en gang en tilstand, bare tid
