Hvorfor eksisterer noe?

De fleste debatter om Guds eksistens ender gjerne med mye temperatur og lite lys. Eksemplene her på Verdidebatt er like mange som demonene i svinene ved Gennesaretsjøen, nemlig legio. Mønsteret er gjerne at en eller annen kommer med argumenter for Guds eksistens for så å bli møtt av en hærskare av mer eller mindre opplyste antiteister av ulike avskygninger og temperamenter. Utbyttet av å følge med på disse debattene er omtrent like stort som å spise luft, nemlig null og niks.

En vesentlig årsak til at slike debatter er så lite givende tror jeg er å finne i at det i utgangspunktet blir stilt feil spørsmål. Det å kunne stille de riktige spørsmål er ofte en døråpner til ny og dypere erkjennelse, til å kunne betrakte et tema eller problem fra en annen innfallsvinkel, og til å kunne se ting på en ny måte og komme seg ut av fastlåse tankemønster.

En annen årsak til at debatter om Gud ender med høy temperatur og lite erkjennelse er at begrepet «gud» er langt fra entydig. Jeg vil hevde at det er en ytterst krevende oppgave å forstå hva de store klassiske tradisjonene forstår med «Gud» og «guder». Få begreper er belemret med så mye historisk og personlig «slagg» som begrepet Gud. Man kan godt hevde at begrepet for alle praktiske formål er ubrukelig og at vi bør finne opp et annet begrep for å betegne den virkelighet som de klassiske og mer sofistikerte tradisjonene forstår med begrepet Gud.