Høyre bør bli best på bistand
FATTIGDOMSBEKJEMPELSE: Den unge og raskt voksende befolkningen i Afrika kan legge grunnlag for en enorm økonomisk vekst, med nye markeder også for norsk næringsliv. Men det forutsetter at vi bekjemper fattigdommen.
STORT POTENSIAL: «Det neste århundret vil bli Afrikas», skriver Erik Lunde i Strømmestiftelsen. Han oppfordrer Høyre til å ta en lederrolle i kampen mot fattigdom. Bildet viser kenyanske jenter som danser ballett.
Brian Inganga
Høyre er kanskje ikke det partiet som i første rekke forbindes med et sterkt engasjement for internasjonal bistand. Likevel tenker jeg ofte at Høyre har fått et litt ufortjent dårlig rykte. Mange høyrepolitikere har både kunnskap om hva som skal til for å skape global utvikling – og engasjement for å løfte mennesker ut av fattigdom. Partiet kan for eksempel være stolt av hvordan de under Ernas regjeringstid bidro til at Norge tok en lederrolle i å sikre alle barns, og spesielt jenters, rett til utdanning. Vi vet at veien ut av fattigdom svært ofte starter første skoledag.
Samtidig er det ikke helt uten grunn at det dårlige ryktet har oppstått. Høyre har ønsket å redusere midlene som brukes til bistand, og heller erstatte dagens prosentmål for pengebruk med klarere resultatmål for bistanden. De har derfor utfordret konsensusen blant de fleste partier om at Norge skal gi 1 prosent av BNI for å bekjempe fattigdom og skape global utvikling. Og fra tid til annen tar høyrepolitikere til orde for å nedprioritere bistand og fokusere på «norske interesser» i utenrikspolitikken. I Aftenposten 6. februar tok for eksempel Unge Høyres Nicolai Østeby et oppgjør med engasjementet til «fredsnasjonen Norge», som han mener går på bekostning av å sikre Norges interesser.
Jeg mener Østeby skaper en falsk motsetning – og at det er gode grunner til at Høyre burde ta en lederrolle som bistandsparti. La meg begrunne hvorfor.
