Herren Jesus og treenighetslæren

Ifølge klassisk kristen doktrine er Gud én substans bestående av tre personer, Gud Fader, Gud Sønn og Gud Hellig Ånd. Og selv om hver av guddommens personer helt og fullt er Gud, og selv om hver av guddommens personer er distinkte, finnes det likefullt bare én guddommelig substans, bare én eneste Gud – dette er Kirkens bekjennelse.

Treenighetslæren i dogmatisk form, slik vi kjenner den, var ikke ferdig utviklet før mot slutten av det fjerde århundre. Treenighetslæren er ikke eksplisitt formulert i Bibelen, men er blitt til gjennom teologisk refleksjon over det bibelske materialet.

Ole Jørgen Anfindsen, som, for den som måtte være i tvil, er min kjære bror, problematiser i sin siste bok, Fundamentalistiske favntak (2015), Kirkens klassiske treenighetslære. Ikke slik å forstå at han avviser den kategorisk, men i et eget appendiks lister han opp en rekke skriftsteder han mener harmonerer dårlig med denne doktrinen, og han etterlyser en ny gjennomtenkning av og en ny kirkelig debatt om den. Spørsmålet som plager ham ganske spesielt er allerede formulert i innledningen til denne artikkelen og kan her presiseres: Gir Bibelen godt belegg for å betegne Jesus fra Nasaret som Gud?