Har Den Norske Kirke krav på økonomisk støtte?

Regjeringen har laget utkast til ny livssynslov der de foreslår at Den Norske Kirke skal få en mer privilegert stilling. Samtidig oppfyller ikke kirken noen elementære krav som stilles til andre tros- og livssynssamfunn.

Publisert Sist oppdatert

Regjeringen har sendt ut på høring forslag til ny livssynslov og drøftinger rundt ulike temaer knyttet til tro og livssyn:

Formålet med loven er å samle tre nåværende lover i én: Kirkeloven, Lov om trudomssamfunn og ymist anna og Lov om tilskott til livssynssamfunn. Det er også et mål å lage en helhetlig politikk på området og å følge opp forslagene fra utredningen Det livssynsåpne samfunn, NOU 2013:1, også kjent som Stålsett-utvalget. Stikkord her er aktivt støttende livssynspolitikk, likebehandling og andre fyndord som ikke alltid er så lette å konkretisere.

Det rare er at det ikke foreslås noen endringer i Grunnloven når regjeringen først skal lage en helhetlig politikk. Dermed blir Den Norske Kirke (DNK) stående som «folkekirke» og den skal understøttes av staten. Samtidig foreslås det å særbehandle Den Norske Kirke på nye måter, noe som truer med å underminere formuleringen i Grunnloven om at andre tros- og livssynssamfunn skal understøttes «på samme måte» Det stilles også visse krav til andre tros- og livssynssamfunn som ikke DNK nødvendigvis selv oppfyller. Dette ser ut til å bli en umulig spagat.

Subscribe for full access

Get instant access to all content

Powered by Labrador CMS