Guddommelige opplevelser
TEOLOGI: Opplevelsen av Gud farges av den enkeltes kulturelle og personlige bakgrunn. Slike opplevelser kan likevel anføres å peke mot den kristne Gud, og innebærer at kristen dogmatikk spiller en avgjørende rolle i hvordan troende tolker og forstår sine gudserfaringer.
ÅNDELIG: – Den hellige ånd oppfattes som Guds tilstedeværelse, ens legitime uttrykk for egen relasjon til Gud og gir en indre kraft til å følge Kristus, skriver innsenderen.
Matilde Solsvik
Subjektive opplevelser av det guddommelige har vært en sentral del av religiøse erfaringer gjennom tidene, og mennesker i forskjellige kulturer, samfunn og tider har gitt uttrykk for å føle seg knyttet til eller inspirert av en høyere makt. I denne kronikken vil jeg se på hvordan kulturelle, geografiske og personlige faktorer påvirker opplevelsen av Gud, og om det finnes teologiske argumenter som peker mot at en subjektiv gudsopplevelse – uansett kulturelle og personlige forutsetninger – peker mot den kristne Gud.
Subjektive opplevelser av Gud og tolkingen av opplevelsen varierer fra individ til individ og fra kultur til kultur. Mens en kristen naturlig kan oppleve Guds nærvær som Jesus Kristus, vil en hindu oppleve en lignende nærhet som Krishna eller Shiva. En ateist som opplever noe «større» vil kanskje beskrive det som en følelse av universell samklang eller liknende. Erfaringene avhenger av personlig trosbakgrunn, kulturelle forestillinger og individets forståelsesramme.
I kristen teologi blir subjektive erfaringer ofte knyttet til Guds virke gjennom Den hellige ånd. Paulus beskriver i Romerbrevet at «Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn», noe som kan tolkes som en indre bekreftelse fra Gud. Men hvordan kan man vite at denne erfaringen peker mot den kristne Gud, og ikke mot noe annet guddommelig som beskrevet i andre religioner?
