Gud vil ikke redde oss fra klimakrisen
KLIMAKAMP: Dersom kirken ikke mobiliserer for raske og radikale endringer, er det all grunn til å forvente at neste generasjon vender ryggen til verdiene den representerer.
VÅRT FELLES SKAPERVERK: Framover må kirken inkludere hele skaperverket i forkynnelsen på en måte som får frem at menneskeliv er avhengig av alt annet liv, mener professor Jan-Olav Henriksen.
Charlie Riedel
Klimakrisen er ikke noe som kommer. Den er allerede her, selv om den ikke er umiddelbart synlig for oss i hverdagen – i hvert fall ikke bestandig.
Hva har den med kristen tro å gjøre? Skal en tro ulike undersøkelser, er verdens kristne delt når det gjelder svaret på dette spørsmålet. Noen kristne kan finne det tjenlig å overlate krisen til Gud. De kan nok se den som et utslag av menneskelig synd, men der stopper det. Andre, og blant dem er heldigvis kirkene i Norge, vil se at dette utfordrer alle til å verne skaperverket mot forringelse og ødeleggelse.
Uansett: For å møte klimakrisen er det nødvendig å opparbeide en felles beredskap for å gi opp noe av det vi i dag tar som en selvfølge. Vi må ofre noe, uansett hva som skjer – enten nå, eller senere og mer omfattende, når krisen blir større. Vi kommer ikke til å løse klimakrisen, men vi kan fremdeles forhindre dens verste konsekvenser, om vi handler i tide. «I tide» betyr altså nå: Det handler om en dramatisk reduksjon i vårt forbruk av fossil energi, og en tilsvarende omdisponering av måten samfunnet er organisert. Vi trenger raske og radikale endringer. Da er spørsmålet om rask slutt på oljeboring en av mange faktorer som ikke kan ignoreres.
