Godt inkluderingsarbeid er ikke gratis

FUNKSJONSNEDSETTELSER: Den norske kirke har nå en gyllen mulighet til å stanse diskriminering av mennesker med funksjonsnedsettelser. Men da må Kirkemøtet prioritere midler.

SER MED HENDENE: Blinde Dagfinn Juliussen har deltatt på taktil kirkevandring fra Stiklestad til Trondheim. Her berører han på utskjæringene på altertavlen i Alstadhaug kirke, sammen med biskop Herborg Finnset.
Øyvind Woie, generalsekretær i KABB
Publisert Sist oppdatert

Kirkemedlemmer med funksjonsnedsettelser er Den norske kirkes største minoritet. 18 prosent av befolkningen lever med ulike funksjonsnedsettelser. Likevel er funksjonshemmede underrepresentert i kirkelige organer og beslutningsprosesser. Gudstjenester og kirkeliv har lav deltakelse av mennesker med funksjonsnedsettelser. Derfor er kirkemøtets behandling av sak 7/2023 – «Likeverdig tilgjengelighet og tilhørighet – universell utforming av og i kirken» godt nytt og svært viktig for over en halv million kirkemedlemmer.

Den norske kirke er underlagt samme diskrimineringslovverk som alle andre virksomheter i Norge, og skal følge myndighetenes krav til universell utforming. Som eneste interesseorganisasjon for funksjonshemmede innen kirkelig sektor, erfarer vi i KABB (Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte) at kirka nå ønsker å sette en standard som strekker seg lengre enn de offentlige kravene.

Fra kirkens sjel

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

kirkemøtet funksjonsnedsettelser den norske kirke verdidebatt meninger