Gi penger rett i hånden til fattige
BISTAND OG UTVIKLING: Med mindre vi vet at bistandstiltak kan utrette mer enn kontantoverføringer, bør vi gi penger rett i hånden til fattige. Det er både enkelt og effektivt.
SELVBESTEMMELSE: Direkte kontantoverføringer myndiggjør mennesker ved å sette dem i stand til å ta egne valg rundt hva de trenger mest, skriver Kari Ravnestad Kjørholt.
Michael Duff
USA bruker flere titalls milliarder dollar i året på bistand, og har masse data på hva programmene deres har utrettet. Men for ti år siden begynte noen å argumentere for at det likevel var usikkerhet rundt akkurat hvor mye som skulle til før man kunne kalle et program en suksess.
Er et ekstra år med utdanning en god investering om det koster 100 kr per person? Hva om det koster 10.000 kr per person? Det holder ikke at et program har gitt verdi, om pengene istedenfor kunne gått til et program som kunne utrettet mer. Amerikanerne kom frem til at direkte kontantoverføringer kan brukes som et nyttig sammenligningsverktøy: Ingen programmer burde godkjennes dersom de oppnår mindre per krone enn å gi pengene rett i hånden til de man prøver å hjelpe.
Det er veldig store forskjeller på hvor mye ulike bistandstiltak kan utrette per krone. I stedet for å oppnå ett års ekstra skolegang for en investering i et utdanningstiltak, kan man for samme beløp iblant få 4, 10 eller 100 ekstra skoleår. Siden vi har begrensede ressurser burde vi prioritere tiltakene som utretter aller mest per krone, basert på den beste tilgjengelige kunnskapen.
