Gallamiddager som skurrer
VELDEDIGHET: NMS sin gallamiddag til inntekt for den evangelisk-lutherske kirken i Kamerun er et usmakelig, umusikalsk og kolonialistisk tilbakesteg for organisasjonen.
BEDRE INNTEKSTKILDE: Berit Dahl mener NMS sine gjenbruksbutikker er et godt eksempel på inntektskilde for misjon. Gallamiddager på sin side, opplever hun som usmakelig.
Astrid Dalehaug Norheim
Tiden er forbi for kvinneforeninger og basarer som inntektskilde for misjon. Misjonsorganisasjoner må tenke nytt. Gjenbruksbutikkene som har grodd opp over det ganske land er et godt eksempel på dette og i tråd med utviklingen i samfunnet.
Men gallamiddager..? Er dette nytenkning? I mine øyne har Det norske misjonsselskap (NMS) snarere beveget seg baklengs. Veldedighetsmiddager var slikt man holdt på med i begynnelsen av forrige århundre. Ikke i misjon riktignok, men den gang var det helt i orden å synliggjøre sin overlegenhet over nødstedte mottakere. I USA er det fortsatt okei. Men i Norge i dag? Slik jeg ser det kan det ikke gjøres tydeligere at giveren er høyt hevet over mottakeren – som i dette tilfellet er den evangelisk-lutherske kirken i Kamerun som feirer hundreårsjubileum. Setter mottakeren pris på fortsatt understreking av denne rangordningen?
Misjonærbarna
