Frykten for å være inhabil
DEMOKRATI: Frykten for å være inhabil kan føre til at ansatte i departementene og i domstolene lar være å delta i det offentlige ordskiftet. Det kan utfordre demokratiet vårt.
TILLIT: «Demokratiet er åpenbart både avhengig av tillit til domstolene og departementene, samtidig som demokratiet er avhengig av at folket deltar», skriver Edvard Kunzendorf.
Gorm Kallestad
En rekke toppolitikere har utfordret habilitetens ramme den siste tiden. I hovedsak skyldes inhabiliteten deres personlige bindinger, og dette har med rette blitt mye diskutert. Det er åpenbart lurt å være årvåken hva angår egen inhabilitet, men frykten for å være inhabil kan også legge bånd på hvilke ytringer ansatte i departementene og i domstolene tenker at det står i stil med deres rolle å komme med.
En slik båndlegging blir i stor grad bare godtatt uten diskusjon. Tanken er jo at habiliteten skal styrke tilliten til viktige institusjoner i demokratiet, men kanskje kan en slik begrensning i den frie ytringen også utfordre det samme demokratiet.
Disse byråkratene og dommerne er, i likhet med statsrådene, bundet av lovens habilitetsregler når det gjelder de personlige bindingene, men for mange av disse kommer det i tillegg også forventninger som strekker seg utover lovverket. Dette gjelder deres deltakelse i det offentlige ordskiftet. Det foreligger også en særskilt forventning om varsomhet rundt politisk betente saker.
Bestill abonnement her
KJØP
