Fra Elvis til Justin Bieber

Justin Bieber (JB) var akkurat i Norge. Jenter hylte i kor, noen truet med selvmord om de ikke ville få billett, andre stod i time etter time før konserten startet utenfor Telenor arena. Disse tilstandene er langt ifra noe nytt fenomen. Vi kan finne de i hvertfall tilbake til Elvis, om han tok av så skulle det bli ennå verre med Beatles og Rolling Stones. Hippi tidens storhetstid med den velkjente 68' generasjonen. Med «Student demonstration Time» kom Beach Boys med en av de mest kjente popsangene igjennom tidene om 68'erne, som kom ut på albumet «Surf's up» i 1971. Opprørsgenerasjonen: Beatles, Beach Boys, Rolling Stones, Janis Joplin osv.. ble ikke bare kjent fordi de var dyktige musikere, men de hadde et budskap og komme med. De var en del av sin generasjon. Derfor har de også blitt bevart i 68 generasjonenes hjerte. I dag er det ikke så farlig hva man synger om, men at man kan bli melket mest mulig for penger på kortest mulig tid. JB har solgt flere t-skjorter enn han har solgt album. Han har blitt et idol for hvem han er ikke for hva han formidler. Plateselskaper og andre handelsfolk vet og utnytte dette på en grotesk måte. De gjorde det også med Britney Spears (BS), konsekvensene brydde de seg ikke om, når hun var ut, kom det andre idoler. I mellomtiden ble BS et narkovrak. Nå er det ikke noe nytt at musikere bruker narkotika. Blant de verste var Rick Dancko, kjent fra The Band som trolig døde av en overdose heroin. Men du kan nevne dem på rekke og rad, Elvis, Janis Joblin, Hank Williams, Jimi Hendrix osv.. Hvordan Ozzy Osbourn (Black Sabbath), Jimmy Page (Led Zeppelin) har overlevd kan man kanskje bare undre seg over..! Underlig er det at folk som Dio som hadde et moderat forhold til rus, skulle dø av kreft og Robin Gibb (Bee Gees) som aldri rørte alkohol eller narkotika skulle dø av hjertestans. Ting henger ikke alltid helt på greip.

Jeg prøver ikke og si at alt var bedre før. Rusen har dessverre fulgt med så lenge man har snakket om pop og rock, den kan sikkert spores lengre tilbake i musikkens historie også. Mange har ikke taklet overgangen fra popularitet til og se at andre kommer i media, men ikke de. De store legendene innenfor pop og rock har hold liv i musikken sin og de har alltid hatt en fan skare som har fulgt dem. Dagens band og artister er for det meste kvantitet, og det har folk latt seg utnytte av for å tjene mest mulig penger på kortest mulig tid, de vet at dette ikke vil vare så de presser ut alt de kan av dem nå. Ta et eksempel, hvem hører på Aqua i dag? Ingen, de er glemt. Samme er Ace of bace og Backstreet boys. Man glemmer de gamle og hører på det nye og tenker det var synd at hun eller han ble narkovrak.. uten og faktisk gå i seg selv og tenke at jeg har psykologisk vært med på at hun/ han ble det, ved at man sto og skreik og forguda idolet sitt, men nå kom det en ny helt og man glemte den gamle helten. Media og t-skjorte produsenter tenker heller ikke på dette. Kjendiser er forbruksvare som det gjelder og utnytte til det maksimale den korte tiden de har dem. 68 generasjonen glemte ikke ungdomstiden, den fulgte dem resten av livet.

Veldig få i dag skriver sine egne tekster, de får alt i hendene for at folk skal tjene penger på dem. Før måtte man jobbe steinhardt med egne låter for å få platekontrakter og dette førte dessverre til bruk av narkotika. Jeg sier som sagt ikke at ting har blitt bedre. Men det er en interessant og se hvordan bransjen har utviklet seg fra og være noe personlig til og bli et rent salgsobjekt som man eier, helt til det kommer noe nytt, da dumper man det gamle. John Lennon var en helt fra det tok helt av i Hamburg med Beatles til han ble skutt, og er det fortsatt for mange. Beatles albumene solgte godt når de kom ut på CD for noen år siden. Det kommer ikke til å skje med JB på fremtidenes lydfiler.