Folkekirkens talende taushet
KIRKEMØTET: Hvordan kan vi formidle at Jesus er den eneste veien til frelse til mennesker som tror at alle blir frelst til slutt, uansett hva de tror og hvordan de lever?
FAVNE ALLE: En folkekirke som vil favne alle, står alltid i fare for å tilpasse sin lære for å bli populær og vinne tilslutning, skriver Jon Kvalbein.
Jan Ivar Vik / Joakim S. Enger
Er læren om at alle mennesker blir frelst, forenlig med Bibelen og kirkens bekjennelse? To ganger har jeg rettet dette spørsmålet til Den norske kirkes preses Olav Fykse Tveit. Han er ikke bare kirkens fremste teolog. Fra 2010 til 2020 var han generalsekretær i Kirkenes Verdensråd, som omfatter kirker med en samlet medlemsmasse på ca. en halv milliard mennesker. At han ikke vil svare meg, må jeg bare akseptere. Men av og til taler taushet sterkere enn ord.
Den reformatoriske læren om rettferdiggjørelse ved tro er formulert i kirkens bekjennelsesskrift Augustana IV. Her står det at «menneskene ikke kan bli rettferdiggjort overfor Gud ved egne krefter, fortjenester eller gjerninger, men at de blir rettferdiggjort uten vederlag for Kristi skyld ved troen når de tror at de blir tatt til nåde, og at syndene blir forlatt for Kristi skyld, han som ved sin død har gjort fyldest for våre synder. Denne tro tilregner Gud som rettferdighet for seg. Rom 3 og 4.»
Alle tings gjenopprettelse
