Hans Christian Bergsjø

Lagsarbeider (NKSS)

Å diskutere hvorvidt man skal sende norske elever på julegudstjeneste har nærmest blitt en årlig tradisjon. Med kampanjen «Føkk Skolegudstjenester» bestående av seks teser om alt som er galt med skolegudstjenester, har Humanistisk Ungdom (HU) levert sitt bidrag til debatten.

Meningene er delte om hvorvidt den norske skolen bør fortsette praksisen med å tilby skoleelever mulighet til å gå på julegudstjeneste. Mye taler for at skoletilbudet i et land som er gjennomsyret av kristne høytider og hvor det store flertall stadig er medlemmer av et kirkesamfunn, bør gjøre nettopp det. Et spørsmål som melder seg er imidlertid dette: Hva gjør en slik kampanje, som ber unge religiøse om å skjule sine trospraksiser og tie om sin tro i skoletiden, med disse elevenes selvbilde?  

Skjuler trosidentitet

For selv om det finnes mange medlemmer i Den norske kirke, viser det siste tiårets forskning at det å være ung og religiøs er særlig utfordrende. Spesielt gjelder dette kristne ungdommer. Muslimske ungdommer kan ofte være stolte av sin religion, mens det å identifisere seg som kristen har lav ungdomskulturell status, skriver Ola Erik Domaas i Prismet nr. 1-2019. Lagets studentundersøkelse fra 2019 viste også tydelig, at selv blant de mest aktive unge kristne her til lands, kan terskelen for å posisjonere seg som kristen være svært høy. Selv om 93,7 prosent korrekt mener at troen ikke er en privatsak, er det kun 23,4 prosent som prater om troen sin uten at de mottar direkte spørsmål. 

Medlemstallene til tross; det er likevel Human-Etisk forbund som nå har tidsånden i ryggen, skriver Didrik Søderlind i Fri tanke nr. 01-2020. Her skildrer han blant annet hvordan unge religiøse må skjule spor av sin tro fra CV-en for å få seg jobb. Han maner deretter sekulære humanister til å bli voksne og ta ansvar som ny makthaver. Budskapet nådde imidlertid ikke frem til ungdomsorganisasjonen. 

LES OGSÅ: Human-Etisk Forbund: «Ikke riktig å fortsette med denne tradisjonen»

Banaliserer tro

Allerede i første tese avslører HU sin intensjon med kampanjen; å forby religiøs utøvelse i skoletiden ettersom det tilhører fritiden. For unge kristne er en slik påstand like absurd som den er inngripende. Kristne anser alt fra vennlige ord, stille bønn til skapende arbeid som tilbedelse og dertil religiøs utøvelse. Derfor anser vi for eksempel vitenskapelige oppdagelser som en anledning til å tilbe, som genetikeren Francis Collins påpeker. Kristne kan altså i alle skolefag finne på å tilbe Gud, uavhengig av om det er i gymtimen, på skolegudstjeneste eller på lagsmøtet i friminuttet. HU gjør seg skyldig i å banalisere den religiøse troen til enkle riter, og inntrykket denne tesen etterlater den unge, religiøse leseren er ikke til å ta feil av: Føkk deg – og dine trospraksiser.  

Alt annet enn nøytralt

I tredje tese vil de trosytringene til livs. Forkynnelse i skolen er feil. Det er ikke uten videre opplagt hva de legger i begrepet forkynnelse, men at det dreier seg om kristen forkynnelse og at det er feil levnes det liten tvil om. Som del av en kristen elevorganisasjon betyr det at våre 200 elevstyrte lag umiddelbart må nedlegge sin virksomhet. På lokallagsmøter kan det nemlig forekomme både samtaler, bønn, sang, høytlesning og latter. Ikke nok med det, lagsmøtene er til og med åpne for alle, noe som vel grenser til misjonering. Dessuten serveres det iblant boller - religiøst motiverte boller – dersom rektor tillater det. Igjen overlates lite til fantasien for den unge, religiøse leseren: Føkk deg – og dine trosytringer. 

Oppropets siste og sjette tese kan kanskje virke mer tilforlatelig, Offentlige tilbud skal være nøytrale. Problemet med denne påståtte nøytraliteten er at den er alt annet enn nøytral. Det er verken mulig eller ønskelig at skolen eller opplæringsloven skal bli nøytrale. Ordvalget fremstår derfor mest som et forsøk på å definere sitt eget livssyn i sentrum. Konsekvensen blir i så fall en ytterligere marginalisering av unge religiøse som ikke lenger har vinden i ryggen. Summa summarum: Føkk unge religiøse! 

Mysterium at HU henger etter

Det forblir et mysterium at HU henger så langt etter, og er så redde for hva ungdommene deres kan utsettes for, snarere enn å ta til orde for at de skal ha flest mulige opplevelser, mest mulig erfaring og mest mulig kunnskap som kan hjelpe dem til å forstå den overveldende religiøse verdenen vi lever i.   

LES MER OM SKOLEGUDSTJENESTER:

Vårt Land mener: Skolegudstjenestene bør fortsatt foregå i skoletiden, slik møter med andre religioner også bør det

Her besøker barna pinsemenigheten istedenfor Den norske kirkes skolegudstjeneste

Leder i Humanistisk Ungdom: «Vi trenger ikke skolegudstjenester for å lære folkeskikk»