Farvel til "Gud"

Som barn hadde jeg for min del liten forståelse for hva penger var eller hva de kunne brukes til ut over at jeg kunne kjøpe ting med dem. Dypere sosialøkonomiske sammenhenger var ikke et tema som opptok meg som barn. Jeg var mer opptatt av at penger gav meg mulighet til å kjøpe is på 17.mai. Heldigvis har jeg kommet et stykke lenger i økonomisk innsikt med årene, men når jeg ser hvordan enkelte sliter med å ordne sin personlige økonomi, er jeg usikker på om det samme kan sies om alle andre. Nok om det.

Når det gjelder forståelsen av hvem Gud er, er jeg overbevist om at dette gjelder i enda større grad. Barn gjør seg mange forestillinger om Gud, og ofte blir disse forestillingene sittende i resten av livet, til stor skade for dem selv og andre. I den grad vi blir hengende fast i ”barnslige” forestillinger om Gud, vil det hindre oss i en sunn utvikling som mennesker.

I et barns forestillingsverden må Gud ha en eller annen form for kropp for å kunne eksistere. Vi bærer kanskje på mentale bilder av Gud som ligner på Jupiter, eller Michelangelos utgave i det Sixtinske Kapell. Det er ikke underlig at mange barn (og voksne) ser for seg Gud som en mektig, gammel mann med et veldig og hvitt skjegg. Barn må gi Gud en fysisk skikkelse, eller kan de ikke begripe tanken. For dem er en usynlig, ikke-kroppslig Gud ganske enkelt ikke en mulighet.