Evig liv i bytte mot helvete på jord?
MIJSON OG KLIMA: Misjonsorganisasjonene bør se til de første apostlene, som reiste ut for å spre evangeliet på langsomme, grønne reiser. For vi kan ikke fortsette som nå.
EKSTREM TØRKE: – Øst-Afrika er en av flere klassiske misjonsområder som nå rammes hardt av global oppvarming, skriver Espen Heen. Han etterlyser mer debatt om misjonsorganisasjonenes klimaavtrykk.
Jerome Delay
Da nystartede norske misjonsbevegelser begynte å sende ut misjonærer midt på 1800-tallet, gikk reisen til land som Madagaskar, Sør-Afrika, India og Kina. Det vanligste transportmiddelet var seilskuter, og en utreise kunne godt ta to måneder. Mange utsendinger kom aldri hjem igjen, enten fordi de ikke overlevde første periode, eller fordi det kostet for mye.
Etterkommerne i NMS, Normisjon, NLM – og en rekke nyere, norske misjons- og bistandsorganisasjoner – har fortsatt mye av sitt virke i det globale sør, breddfullt av «misjonsfelt», lavinntektsland og porøse stater. Men utsendingenes mobilitet og ressursbruk har endret seg, og fremstår i dag ikke vesensforskjellig fra andre kommersielle, internasjonale aktører: Hyppige og lange flyreiser, mye landtransport med dieselkrevende landcruisere og gjerne egne back-up aggregater når det lokale strømnettet faller ut.
Krise for Øst-Afrika
