Trond Bakkevig

Leder av Oslo kommunes tros- og livssynsutvalg

«Et unødvendig hensyn», kaller Vårt Land forslaget fra Oslo kommunes tros- og livssynsutvalg om at «tros- og livssynssamfunnenes gudstjenester, bønnesamlinger og andre former for ritualer eller markeringer ikke foregår i skoletiden.» Lederartikkelen begrunner dette med at gudstjenester etter skoletid innebærer «en fare for at tradisjonen vil smuldre ganske fort. En kan jo tenke seg hva en skoleelev vil velge, stilt ovenfor kortere skoledag eller en ekstra time i kirken.» Avisen lar oss ikke få vite om Osloskolen bør ta andre hensyn enn det unødvendige i at skoleelever vil ha en ekstra fritime.

Prinsipielt forslag

Det er ikke den ekstra fritimen som er grunnen til at Utvalget kommer med forslaget. Det er samme prinsipp som lå til grunn for forslaget om å endre forholdet mellom kirke og stat i den kirkelige utredningen «Samme kirke, ny ordning»: Likeverd og likebehandling av tros- og livssynssamfunn. Prinsippets kortversjon er: Staten, og kommunen, er for alle. Kirken er for dem som ønsker å høre til.

Utvalgsrapporten formulerer den nødvendige konsekvens av dette prinsippet: «Oslo kommune er ikke tjenesteleverandør for tro og livssyn, men skal legge til rette for at tros- og livssynssamfunnene kan ivareta sine medlemmer og eventuelt andre innbyggere på en god måte.» Av denne grunn lar vi anbefalingen om at gudstjenester ikke skal foregå skoletiden, følges av setningen: «Skolene kan fortsatt legge til rette for elevenes deltakelse på arrangementer etter skoletid.»

LES OGSÅ: Foreslår å fjerne skolegudstjenester: – Lukter at Human-Etisk Forbund har fått gjennomslag

Kirkens utfordring

Vårt Land skriver: «Så lenge trossamfunnene ikke bedriver aktiv forkynnelse under skoletiden, ser vi ingen prinsipielle betenkeligheter med å holde den fine skolegudstjenestetradisjonen i hevd.» Mener Vårt Land gudstjenester i skoletiden skulle skje uten «aktiv forkynnelse»? Den norske kirke har ikke slike gudstjenester – og det ville knapt være en gudstjeneste.

I Oslo er medlemstallet i Den norske kirke sunket til under femti prosent av befolkningen. Lave dåpstall gir grunn til å tro at medlemstallet om en generasjon vil være ned mot tretti prosent. Men, det står dårlig til med våre gudstjenester om vi skulle være avhengig av lave medlemstall og skoleelever som ikke vil ha en ekstra fritime. Jeg tror mange vil ønske en inngang til høytiden preget av sang, bønn og de store fortellingene. Kirkens utfordring er å gjøre det attraktivt for skoleelever å delta i disse gudstjenestene.

Nødvendig hensyn

Gudstjenester i Den norske kirke er alltid kirkens gudstjenester. Skolenes elever og lærere bør inviteres til slike. Staten, kommunen og skolen er for alle, kirkens gudstjenester er for dem som ønsker å gå der. På det språk Jesus lærte oss, heter det: «Gjør mot andre slik dere vil at de skal gjøre mot oss.» Det er et helt nødvendig hensyn.

LES MER:

Her besøker barna pinsemenigheten istedenfor Den norske kirkes skolegudstjeneste

Erling Rimehaug: «Den nye, danske regjeringen vil ikke lenger kalle Danmark et kristent land. Gjør det noen forskjell?»

Leder i Humanistisk Ungdom: «Vi trenger ikke skolegudstjenester for å lære folkeskikk»