Et liberalt nei til tidlig ultralyd

Valget er om du skal begynne en undersøkelsesreise eller ikke. En reise med mye usikkerhet og potensielt store kvaler. Et usikkert svar på tidlig ultralyd fordrer gjerne flere tester, blodprøve eller vevsprøver, bordet fanger. Den aktuelle blodprøven har gode testegenskaper for noen syndromer, ikke alle. For Pataus syndrom er det for eksempel 10% sjanse for at barnet ikke har syndromet, tross positiv test. Er blodprøven ikke tilstrekkelig, kan man ta prøver av morkaken eller fostervannet. Denne reisen er ikke knirkefri, den er ledsaget av venting, usikkerhet og kvaler for den gravide og dens partner. Dette er en tøff prosess som mange har gode grunner til å gjennomgå, men staten vurderer nå å pålegge alle denne prosessen. Dette er illiberalt.

Tidlig ultralyd er en undersøkelse med begrenset medisinsk nytteverdi, dermed må det være andre motiver som ligger bak. Det jeg forteller om samfunnet ved at tidlig ultralyd blir en rutineundersøkelse, er at det finnes barn med ønskede egenskaper og barn med uønskede egenskaper. Videre impliseres det hvem av disse som har livets rett, og det er staten som bestemmer det. Gjennom slik massescreening for syndromer og de andre foreslåtte endringene i bioteknologiloven, tar staten et langt steg i å prøve å skreddersy en befolkning, uten at befolkningen er spurt. Dette er illiberalt. Norge vil bli et foregangsland med negativt fortegn, et eksempel til skrekk og advarsel for eugenikken puster oss i nakken.