Et forsvar for J.K. Rowling

I Vårt Land (3. mai) irriterer Mai Lene Fløysvik Hæåk seg over at J.K. Rowling, i podkasten «The Witch Trials», får formidle hennes møte med twittermobben, og påfølgende dødstrusler. Disse opplevelsene gjør lite inntrykk på Hæåk, som er mer opptatt av å beskrive podcasten som et vellykket «PR-prosjekt» som norske medier ukritisk repeterer, en praksis som visstnok er «vanskeleg å vere vitne til». Men det er ikke spesielt vanskelig å forstå norske mediers beundring av Megan Phelps-Ropers podkast, ettersom den gir mye bakgrunnsstoff, er godt produsert, samt at J.K. Rowling utfordres til å svare på kritikken.

Ingen høyreekstremisme

Direkte ufin blir Fløysvik Hæåk når hun forsøker å koble J.K. Rowling til høyreekstremisme. Hun understreker riktignok at «det er lite som tilseier at Rowling er høgreekstrem» – så helt sikker er hun tydeligvis ikke. At J.K. Rowling har tilhørt venstresiden i Storbritannia i mange år, hvor hun har donert millioner av kroner til Labour, og i tillegg har støttet mange gode formål gjør tydeligvis ikke inntrykk på Fløysvik Hæåk. Som «argument» for J.K. Rowlings angivelige kobling til ytre høyre viser hun til en lunsj som Rowling arrangerte for feminister som er kritiske til transbevegelsens modus operandi. For meg er det uklart hva Fløysvik Hæåk mener. Blant deltakerne på denne lunsjen, var Labour-medlem Rosie Duffield, professor Kathleen Stock, forfatter og journalist Helen Joyce, ikke akkurat fascismens fortropp i Europa.