Et ekko fra statskirkens tid
DISKUSJON: Åste Dokkas anliggende er de teologiske konsekvensene av religiøst samrøre, men noen konstruktiv meningsutveksling blir vanskelig med Gyrid Gunnes’ debattstil slik hun utfolder den.
KIRKENS BYMISJON: Diskusjonen som har rullet i Vårt Lands spalter de siste ukene dreier seg om hvorvidt kirkelige aktører skal gå sammen om ansettelse av en progressiv muslim. På bildet: Bymisjonssenteret Tøyenkirken.
Giulia Troisi
Det begynte med et innlegg i Klassekampen 11. juli da Gyrid Gunnes kastet fram et forslag om at «religiøse aktører (eksempelvis Den norske kirke og Kirkens Bymisjon) burde gi institusjonell forankring til progressiv islam, ved selv å ansette en eller flere progressive muslimer til å lede bønn og forkynne islam». Mens ballen har rullet, har det kommet innvendinger mot dette prosjektet fra ulike ståsteder, sist med Åste Dokkas advarsel (VL 3. august) om konsekvensene av å sette etikk over tro i religiøst arbeid.
Dokkas anliggende er de teologiske konsekvensene av religiøst samrøre, men noen konstruktiv meningsutveksling blir vanskelig med Gyrid Gunnes’ debattstil slik hun utfolder den i sitt svar 10. august. Har man ikke lest Dokkas innlegg, må man virkelig lure: «Er det ikke kristnes kamper, at muslimer utsettes for hatvold fra ytre høyre?». Ved hjelp av denne digre stråmannen i overskriften trenger ikke Gunnes å imøtegå det Dokkas skriver, hun kan hoppe rett inn i en generell lovtale over Bymisjonen og alt det gode arbeidet den gjør.
Samfunnets beste som horisont
